4 Mosebok 26:10
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da menigheten led, og 250 menn omkom av ilden, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da dette selskapet døde, og ilden fortærte 250 menn; de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da flokken døde og 250 menn ble fortært av ilden, og slik ble de til et advarselstegn.
The earth opened its mouth and swallowed them, along with Korah, when that assembly died, as the fire consumed 250 men, serving as a warning sign.
Og Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og Korah, der det Selskab døde, der Ilden fortærede to hundrede og halvtredsindstyve Mænd, og de bleve til et Tegn.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da denne flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, som ble et tegn.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, when the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da hele opprørsselskapet døde; da ilden fortærte to hundre femti mennesker, og de ble et tegn.
Jorden åpnet munnen og slukte dem og Korah da deres menighet døde, da ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
og jorden åpnet munnen og slukte dem sammen med Korah, da deres følge døde, mens ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Og de gikk ned i jordens åpne gap, sammen med Korah, da døden tok dem og hele deres flokk; på den tiden ble to hundre og femti menn brent i ilden, og de ble et tegn.
And the erth opened hir mouth ad swalowed the and Corah also when the multitude dyed what tyme the fyre consumed.ij. hundred and fiftie men and they became a signe:
& the earth opened hir mouth, and swalowed the wt Corah, wha the copany dyed, what tyme as the fyre consumed two hundreth & fiftye men, & they became a toke.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp with Korah, when the Congregation died, what time the fire consumed, two hundreth and fiftie men, who were for a signe.
And the earth opened her mouth, & swalowed them vp: Corah also was in the death of that multitude, what tyme the fire consumed two hundred and fiftie men: and they became a signe.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them and Korah, in the death of the company, in the fire consuming the two hundred and fifty men, and they become a sign;
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
And they went down into the open mouth of the earth, together with Korah, when death overtook him and all his band; at the time when two hundred and fifty men were burned in the fire, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
The earth opened its mouth and swallowed them and Korah at the time that company died, when the fire consumed 250 men. So they became a warning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30'Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har hånet Herren.'
31Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
32Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods.
33De med alt som tilhørte dem fór levende ned i dødsriket. Jorden dekket over dem, og de ble utslettet fra menigheten.
34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk.
18En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.
6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, innkalte til menigheten, som reiste seg mot Moses og Aron i Korahs opprør, da de gjorde opprør mot Herren.
11Men Korahs sønner døde ikke.
23Herren talte til Moses:
24'Tal til menigheten og si: Gå bort fra omkring boligene til Korah, Datan og Abiram.'
25Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
27Så gikk de bort fra omkring Korahs, Datans og Abirams boliger, og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine sammen med sine koner, sine sønner og sine små barn.
2Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'
17'Ta hver sitt fyrfat og legg røkelse på det. Dere, 250 fyrfat, og også du og Aron, hver sitt fyrfat.'
18Hver tok sitt fyrfat, la ild i det, satte røkelse på det og stod ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron:
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok initiativ sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var fra Rubens stamme.
2De stod frem foran Moses med 250 menn av Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte til samlingen, anerkjente menn.
6'Gjør dette, Korah og hele deres flokk: Ta dere fyrfat.'
3Vår far døde i ørkenen. Han tilhørte ikke den gjengen som gjorde opprør mot Herren sammen med Korah, men døde på grunn av sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
37de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
8Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!'
61Nadab og Abihu døde da de bar frem fremmed ild for Herren.
16Se, de fikk etter Bileams råd Israelittene til å være troløse mot Herren gjennom Peor-hendelsen, slik at en dødelig plage rammet Herrens menighet.
9De som døde i pesten var 24 000.
10Herren talte til Moses og sa:
33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
1Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
12La oss svelge dem levende som dødsriket gjør, hele, som de som går ned i graven.
6Herren sendte brennende slanger blant folket, og de bet dem, slik at mange israelitter døde.
10Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved Kishon-bekken.
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.