Salmenes bok 102:24
Han har svekket min kraft på veien; han har forkortet mine dager.
Han har svekket min kraft på veien; han har forkortet mine dager.
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer gjennom alle slekter.
Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet dagene mine.
Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Han har svekket min styrke underveis og forkortet mine dager.
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer i alle generasjoner.
Jeg sa: O min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
Han svekket min styrke på veien, han forkortet mine dager.
Han har svekket min styrke på veien og forkortet mine dager.
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
Jeg sa: 'O min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.'
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
Han har ydmyket min kraft på veien og forkortet mine dager.
He has afflicted my strength in the way; he has shortened my days.
Han ydmygede min Kraft paa Veien, han forkortede mine Dage.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
Jeg sa: Å, min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
I said, "O my God, do not take me away in the midst of my days; your years are throughout all generations."
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
Jeg sa: "Min Gud, ikke ta meg bort midt i mine dager. Dine år varer gjennom alle generasjoner.
Jeg sier: 'Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager,' dine år varer gjennom alle generasjoner.
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
Jeg vil si, Å min Gud, ta meg ikke bort før min tid; dine år varer gjennom alle slekter.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: Thy years are throughout all generations.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
Yet wil I saye: O my God, take me not awaye in ye myddest of myne age: as for thy yeares, they endure thorow out all generacions.
And I sayd, O my God, take me not away in the middes of my dayes: thy yeeres endure from generation to generation.
But I say, O my God take me not away in the middest of myne age: as for thy yeres, they endure throughout all generations.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years [are] throughout all generations.
I said, "My God, don't take me away in the midst of my days. Your years are throughout all generations.
I say, `My God, take me not up in the midst of my days,' Through all generations `are' Thine years.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: Thy years are throughout all generations.
I said, O my God, take me not away in the midst of my days: Thy years are throughout all generations.
I will say, O my God, take me not away before my time; your years go on through all generations:
I said, "My God, don't take me away in the midst of my days. Your years are throughout all generations.
I say,“O my God, please do not take me away in the middle of my life! You endure through all generations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Når folkene og rikene er samlet til å tjene HERREN.
25Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
26I begynnelsen grunnla du jorden, og himlene er dine henders verk.
27De skal forsvinne, men du blir stående. De skal alle eldes som en kappe; du skal skifte dem som en kledning, og de vil bli forandret.
9Forkast meg ikke i min alderdom; svikt meg ikke når min styrke ebber ut.
17Gud, du har undervist meg fra min ungdom, og helt til nå forteller jeg om dine under.
18Selv når jeg er gammel og grå, forlat meg ikke, Gud, før jeg har fortalt om din kraft til den kommende generasjon og din makt til alle som skal komme.
10Jeg sa i mine beste dager: Jeg skal gå inn til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land. Jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i verden.
12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Jeg har rullet opp mitt liv som veveren, han kutter meg av fra vevstolen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
12Du tukter mennesket for hans synd og fortæres som en møll den hans skatter. Bare som en forgjeves er det alt mennesket. Sela.
13Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, som en gjest, som alle mine fedre.
4Mitt hjerte ble hett i mitt indre, mens jeg grunnet kom en ild opp. Så talte jeg med min tunge:
5«Herre, la meg få vite mitt endelikt, og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
5Er dine dager som menneskets dager, er dine år som manns år,
11På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
12Mine dager er som en skygge som lenges, og jeg visner som gress.
46Du har forkortet hans ungdoms dager og kledd ham i skam. Sela.
47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
20Er ikke mine dager få? Stans, la meg være, så jeg kan få litt glede,
11Skjul ditt ansikt for mine synder, og slett ut alle mine misgjerninger.
21De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en beleiret by.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, Gud min frelse.
16Jeg avskyr det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er fåfengte.
10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel; mitt øye, min sjel og mitt legeme er svekket av sorg.
13Å, om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede går over, sette en tid for meg og huske meg!
2HERRE, hør min bønn, og la mitt rop komme opp til deg.
3Skjul ikke ditt ansikt for meg på min trengsels dag; vend øret til meg; når jeg roper, svar meg straks.
1Herren, gjennom alle slektledd har du vært vår bolig, en tilfluktshavn for oss.
2Før fjellene ble født og jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du Gud.
3Du vender mennesket tilbake til støv og sier: 'Vend tilbake, dere menneskebarn.'
4For tusen år i dine øyne er som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt.
10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede sluttet å vise barmhjertighet? Sela.
11Mine dager er gått forbi, mine planer har brutt sammen, håpet fra mitt hjerte.
9For alle våre dager svinner bort i din vrede. Vi fullfører våre år som et sukk.
10Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken holder. Men deres stolthet er kun slit og møye, for det går fort, og vi flyr av sted.
5Du holdt mine øyelokk åpne; jeg er så opprørt at jeg ikke kan tale.
12Er du ikke fra evighet, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utpekt dem til dom, og du, vår Klippe, har satt dem til å straffe.
16Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.
11Jeg har ikke holdt din rettferdighet skjult i mitt hjerte. Jeg har talt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din godhet og sannhet for den store forsamlingen.
1Min ånd er knust, mine dager er slukket, gravene venter på meg.
6For du, Gud, har hørt mine løfter. Du har gitt meg arvelodd blant dem som frykter ditt navn.
14For jeg hører mange baktale, frykt fra alle kanter, de rådslår sammen mot meg og vil ta mitt liv.
15Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.
12Ved dette vet jeg at du er glad i meg: at min fiende ikke kan triumfere over meg.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg.
19De deler mine klær mellom seg, og om min kjortel kaster de lodd.
1Bevar meg, Gud, for i deg har jeg tatt min tilflukt.