Salmenes bok 105:12

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da de var få i tall, svært få, og fremmede i landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har gjort meg ulykkelig ved å gjøre meg hatet blandt landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Jeg har få menn, og de vil samles mot meg og slå meg ned, og jeg og mitt hus vil bli ødelagt.»
  • 5 Mos 7:7 : 7 Det var ikke fordi dere var større enn alle andre folk at Herren fikk lyst til dere og valgte dere, for dere var de minste av alle folk.
  • 1 Mos 23:4 : 4 Han sa: "Jeg er en fremmed og en tilflytter blant dere. Gi meg et gravsted blant dere, så jeg kan begrave min avdøde foran meg."
  • 5 Mos 26:5 : 5 Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'
  • Jes 51:2 : 2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere. Jeg kalte ham som én, og jeg velsignet ham og gjorde ham tallrik. Selah.
  • Esek 33:24-33 : 24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: ‘Abraham var bare én mann og han tok landet i eie. Vi er mange og landet er gitt til oss som eiendom.’ 25 Si derfor til dem: ‘Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene mot deres avguder og utøser blod. Skulle dere eie landet?’ 26 Dere stoler på sverdet, dere gjør avskyelige ting, og dere besmitter hverandres koner. Skulle dere da eie landet? 27 Si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ruinene skal falle for sverdet, og de som er ute på marken vil jeg gi til villdyrene for å spise, og de som er i festningene og i hulene skal dø av pest. 28 Jeg vil gjøre landet til en ødemark og en ørken, stoltheten i dens makt skal ende, og fjellene i Israel skal ligge øde, ingen skal gå gjennom dem. 29 Og de skal vite at jeg er Herren når jeg gjør landet til en ødemark og en ørken for alle deres avskyelige gjerninger som de har begått. 30 Du, menneskesønn, dine landsmenn snakker om deg ved murene og ved døråpningene og sier til hverandre, hver til sin bror: ‘Kom og hør hvilket ord som kommer fra Herren.’ 31 De kommer til deg som folkemengder gjør, og de setter seg foran deg som mitt folk, og de hører dine ord men handler ikke etter dem. Med deres munn viser de mye kjærlighet, men deres hjerte følger deres uærlige vinning. 32 Se, du er for dem som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men handler ikke etter dem. 33 Når det kommer - og se, det kommer - da skal de vite at det har vært en profet blant dem.
  • 1 Mos 17:8 : 8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvedel.'

    19Da dere var få i antall, ja, svært få, og fremmede der.

    20De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.

  • 13De vandret fra folk til folk, fra ett kongedømme til et annet.

  • 11da han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvelodd.'

  • 4Jeg opprettet også min pakt med dem for å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som innvandrere.

  • 27Herren vil spre dere blant folkene, og bare en liten rest av dere skal overleve blant de nasjonene hvor Herren vil føre dere.

  • 4De vandret vill i ørkenen på øde veier, de fant ingen by å bo i.

  • 19Bare de fikk landet som sin arv, og ingen fremmed har gått gjennom deres midte.

  • 13Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

  • 1Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk som talte et fremmed språk,

  • 5Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'

  • 68%

    23Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land.

    24Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres fiender.

  • 19Derfor skal dere elske innflytteren, for dere var selv innflyttere i Egyptens land.

  • 18Se hvordan landet er, og hvordan folket som bor der, er. Er de sterke eller svake, er de få eller mange?

  • 55Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt.

  • 23Du ga økt deres barn som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre å gi dem for å eie.

  • 39Når de blir få og bøyd ned gjennom undertrykkelse, ondt og sorg.

  • 1Jakob bodde i landet hvor hans far hadde holdt til som innflytter, i Kanaan.

  • 15For vi er fremmede og utlendinger foran deg, som alle våre forfedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.

  • 7Men Israels barn var fruktbare og økte sterkt i antall, de ble meget tallrike og fylte landet.

  • 27Israel bodde i Egypt, i landet Gosjen. De fant seg der til rette, ble mange og økte kraftig i antall.

  • 22Med sytti sjeler dro dine fedre ned til Egypt, og nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner.

  • 62Dere skal bli igjen, fåtallige i antall, etter at dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi du ikke lød Herrens, din Guds røst.

  • 13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.'

  • 44Han ga dem folkeslagenes land, og de tok over det andre hadde arbeidet for.

  • 7For deres rikdom var for stor til at de kunne bo sammen; og landet der de bodde kunne ikke støtte dem på grunn av deres buskap.

  • 8Da Den Høyeste gav nasjonene arv, da han skilte menneskesønnene fra hverandre, satte han grenser for folkeslagene etter antallet av Israels barn.

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, til du blir fruktbar og tar landet i eie.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 6Landet klarte ikke å bære dem mens de bodde sammen, for deres eiendeler var så store at de ikke kunne bo sammen.

  • 16De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for våre barn,

  • 17Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.

  • 7Det var ikke fordi dere var større enn alle andre folk at Herren fikk lyst til dere og valgte dere, for dere var de minste av alle folk.

  • 10La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'

  • 6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaanittene var da i landet.

  • 10Herren deres Gud har mangefoldiggjort dere, og nå er dere så mange som himmelens stjerner.

  • 16Dere så deres avskyelige idoler og avgudsbilder, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde med seg.

  • 12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubevoktet.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.

  • 24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: ‘Abraham var bare én mann og han tok landet i eie. Vi er mange og landet er gitt til oss som eiendom.’

  • 17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet for dem med målesnor. De skal ha det til evig tid, til alle generasjoner skal de bo der.

  • 2Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.