Salmenes bok 78:42

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 8:34 : 34 Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.
  • Sal 78:21-22 : 21 Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet. 8 Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft. 9 Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo egyptene i deres førstefødte, evig varer hans miskunn. 11 Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn. 13 Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn. 14 Og førte Israel gjennom midten av den, evig varer hans miskunn. 15 Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
  • Jes 11:11 : 11 På den dagen skal Herren for annen gang rekke ut sin hånd for å kjøpe sitt folk tilbake, de som er igjen, fra Assyria og Egypt, fra Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra øyene i havet.
  • Jer 32:21 : 21 Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, og med stor frykt.
  • 2 Mos 13:9 : 9 Det skal være som et tegn på din hånd og som et minnesmerke mellom dine øyne, så Herrens lov kan være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut fra Egypt.
  • 2 Mos 14:12 : 12 Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 14:30-31 : 30 Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd. 31 Da så Israel den store makten som Herren hadde vist mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre i hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.

  • 34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.

  • 21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt.

  • 7Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.

  • 13De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd.

  • 35De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser.

  • 43da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undergjerninger på Soans mark.

  • 10Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.

  • 73%

    39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige.

  • 9Men de glemte Herren deres Gud, så han solgte dem i Sisera, hærføreren hos Hasor, og i filisternes hender og i kongen av Moab. De kjempet mot dem.

  • 73%

    42Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.

    43Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.

    44Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.

    45Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.

    46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap.

  • 32Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger.

  • 72%

    16Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.

    17De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke.

  • 56Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 23Likevel husket ikke overhovet for skjenkerne Josef, men glemte ham.

  • 18Du har glemt Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som dannet deg.

  • 61Han ga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

  • 71%

    7Så de skulle sette sitt håp til Gud, og ikke glemme hans gjerninger, men holde hans bud.

    8Og ikke være som deres fedre, en opprørsk og trassig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sine hjerter faste, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

  • 24De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 6Etter som de beitet, ble de mette; da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig; derfor glemte de meg.

  • 6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?

  • 27Fordi de vendte seg bort fra ham og ikke akket på noen av hans veier.

  • 10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede sluttet å vise barmhjertighet? Sela.

  • 17på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.

  • 14da skal du vokte ditt hjerte, så du ikke glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset.

  • 11Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?

  • 37Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt.

  • 18Husk ikke de gamle tingene, og tenk ikke på fortidens hendelser.

  • 3Med din hånd drev du ut folkeslag og plantet dem i stedet. Du knuste andre folk og spredte dem bort.

  • 53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.

  • 28Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.

  • 18De forstår ikke og ser ikke, for deres øyne er blokkert, så de ikke kan se, og deres hjerter, så de ikke kan forstå.

  • 22Forstå dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.

  • 2De sier ikke til sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omgir deres gjerninger dem, de er for mitt ansikt.

  • 40Men de hørte ikke etter, og fulgte sine tidligere skikker.

  • 20Men du har knust oss på stedene der sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.

  • 27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folks stivnakkede natur eller på deres ondskap eller deres synd.

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt,