Jesaja 63:11
Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?
Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?
Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Then he remembered the days of old, Moses and his people: Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherds of his flock? Where is the one who set his Holy Spirit among them,
Og han tænkte paa de gamle Dage, paa Mose, paa sit Folk; hvor er den, som opførte dem af Havet med sine Faars Hyrde? hvor er den, som gav sin Hellig-Aand midt iblandt dem?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he who brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? Where is he who put his Holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte?
Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem?
Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
Yet remebred he the olde tyme, of Moses & his people: How he brought them from the water of the see, as a shepherde doth with his shepe: how he had geuen his holy sprete amonge them:
Then he remembred the olde time of Moses and his people, saying, Where is hee that brought them vp out of the Sea with the shepheard of his sheepe? where is he that put his holy Spirit within him?
Yet remembred Israel the olde time, of Moyses and his people, saying: where is he that brought them from the water of the sea, with them that feede his sheepe? Where is he that hath geuen his holy spirite among them?
Then he remembered the days of old, Moses, [and] his people, [saying], Where [is] he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where [is] he that put his holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
And He remembereth the days of old, Moses -- his people. Where `is' He who is bringing them up from the sea, The shepherd of his flock? Where `is' He who is putting in its midst His Holy Spirit?
Then he remembered the days of old, Moses `and' his people, `saying', Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then the early days came to their minds, the days of Moses his servant: and they said, Where is he who made the keeper of his flock come up from the sea? where is he who put his holy spirit among them,
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
His people remembered the ancient times. Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherd of his flock? Where is the one who placed his holy Spirit among them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Som førte Moses ved sin herlige arm, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
13som førte dem gjennom dypene som en hest i ørkenen, uten å snuble?
14Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
15Se ned fra himmelen og skue fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din kraft, din hjertelag og din barmhjertighet? Holdt du dem tilbake fra meg?
9I all deres nød var det ingen nød, og hans ånds engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.
10Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
20Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
20Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
52Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
15Som på de dagene da du dro ut av Egyptens land, vil jeg vise dem underfulle ting.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake.
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.
12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
9Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
11De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.
42De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden,
13I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
23Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem.
3De så ikke hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land.
6Hvorfor gjør dere hjertet hardere enn egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Akkurat som han handlet strengt med dem og de slapp dem, gikk de bort.
7Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.
43Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
26Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte hånden ut over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin vante plass. Egypterne flyktet mot det, men Herren styrtet dem midt ut i havet.
11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
7Herrens nådegjerninger vil jeg minnes, Herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har gjort etter sin barmhjertighet og etter sin store nåde.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
11Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du – strålende i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, undergjørende?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann. Han som lot vann strømme ut av den harde klippen for deg.
14Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, den han hadde utvalgt.
16Løft staven din og rekk hånden ut over havet, og del det, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.'
25Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var på ham og la på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de, men gjorde det ikke mer.
5Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
16Så sier Herren, som gjør en vei i havet og en sti i sterke vannmasser,
17De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
45Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.
20«Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?»