1 Kongebok 20:18

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Han sa: «Hvis de kommer ut for fred, ta dem levende; og hvis de kommer for å kjempe, ta dem levende.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Så sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: La oss møtes ansikt til ansikt. 9 Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, kongen av Juda: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone! Men et villdyr på Libanon kom og trampet ned tornebusken. 10 Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller? 11 Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda. 12 Juda led nederlag for Israel, og de flyktet hver til sitt hjem.
  • Ordsp 18:12 : 12 Før undergang opphøyer en manns hjerte seg, men før ære kommer ydmykhet.
  • 1 Sam 2:3-4 : 3 Slutt med å tale stolte ord, la ikke arroganse komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og handlinger blir veid av ham. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snubler har fått styrke.
  • 1 Sam 14:11-12 : 11 Da begge viste seg for filistrenes forpost, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene hvor de har gjemt seg.» 12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
  • 1 Sam 17:44 : 44 Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    19Da mennene fra byen, de tjenere som var under provinshøvdingene, og hæren som fulgte dem, gikk ut,

    20slo hver mann sin motstander, og arameerne flyktet. Israels menn jaget dem, og Ben-Hadad, Arams konge, slapp unna på en hest sammen med kavaleriet.

    21Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.

  • 81%

    16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito hjelpekongene drakk seg fulle i teltene.

    17De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»

  • 77%

    30De som var igjen, flyktet til Afek inn i byen, og muren falt over syv og tyve tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, fra rom til rom.

    31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»

    32De tok sekker på sine hofter og tau på sine hoder, og kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve, jeg ber deg.» Han svarte: «Lever han fortsatt? Han er min bror.»

    33Mennene grep dette som et godt varsel og skyndte seg å bekrefte det: «Ja, din bror Ben-Hadad.» Så sa han: «Gå og hent ham.» Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.

    34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan sette opp handelskvarterer i Damaskus som min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Med denne avtalen lar jeg deg dra.» Så inngikk han en avtale med ham og lot ham dra.

  • 14Da sa han: «Ta dem levende!» Og de tok dem levende og slaktet dem ved Bet-Ekeds cisterne, førtito i alt. Han sparte ingen av dem.

  • 74%

    1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger var med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot byen.

    2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen.

    3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine vakre koner og barn er også mine.»

  • 73%

    5Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,

    6skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»

  • 71%

    24Gjør følgende: Fjern kongene fra deres plass og sett feltherrer isteden.

    25Samle en hær lik den du mistet, med like mange hester og vogner, så skal vi kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert overvinne dem.» Og han lyttet til deres råd og gjorde som de sa.

    26Det følgende år inspiserte Ben-Hadad arameerne og drog opp til Afek for å kjempe mot Israel.

    27Israels menn ble også inspisert og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte arameerne. Israels menn leiret seg overfor dem som to flokker med geitebukker, mens arameerne fylte hele landet.

  • 70%

    12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.

    13En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.

  • 70%

    9Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.

    10Ben-Hadad sendte et bud tilbake og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja, enda mer, hvis støvet av Samaria skal være nok for en håndfull til alt folket som følger meg.»

  • 69%

    12Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.

    13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»

    14Ahab spurte: «Ved hvem?» Profeten svarte: «Så sier Herren: Ved tjenere under provinshøvdingene.» Ahab spurte videre: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»

  • 69%

    10Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.

    11Hvis den svarer deg med fred og åpner portene for deg, skal alle som er i byen, bli tvunget til å arbeide for deg som tjenere.

    12Men hvis den ikke vil slutte fred med deg og fører krig mot deg, så skal du beleire den.

    13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle byens menn med sverd.

    14Men kvinnene, barna, dyrene og alt i byen som er bytte, kan du ta for deg selv. Du kan nyte byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.

  • 69%

    21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'

    22Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'

    23Kongen lot dem da få en stor middag, og når de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Siden kom ikke arameiske styrker mer inn i Israels land.

    24Men senere samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele sin hær, dro opp og beleiret Samaria.

  • 10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar dem til fange,

  • 39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»

  • 8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'

  • 30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'

  • 2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'

  • 12"Ta godt vare på ham, og gjør ham ingen skade, men gjør det han sier til deg."

  • 21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.

  • 14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'

  • 4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.

  • 23Men kongen av Ai ble tatt levende og brakt til Josva.

  • 14Soldatene lot fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.

  • 21De tok deres buskap, kamelene deres, 50 000, sauene deres, 250 000, esler 2 000, og 100 000 mennesker.

  • 18Men alle unge jenter som ikke har ligget med en mann, skal dere la leve for dere selv.

  • 32Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."