2 Samuelsbok 1:23
Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan, beloved and lovely, in life and in death they were not divided. They were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan vare de Elskelige og Liflige i deres Liv, de bleve og ikke adskilte i deres Død; de vare lettere end Ørne, de vare stærkere end Løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, mektigere enn løver!
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, ble ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og aktede; i livet og i døden var de ikke adskilt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Ionathas louely and pleasaut in their lyfe, and in their deeth were not parted asunder: lighter then Aegles, and stronger then lyons.
Saul and Ionathan were louely and pleasant in their liues, and in their deaths they were not deuided: they were swifter then egles, they were stronger then lions.
Saul and Ionathan were louely and pleasaunt in their lyues, and in their deathes they were not deuided: They were swyfter then Egles, and stronger then Lions.
Saul and Jonathan [were] lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, In their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan! They are loved and pleasant in their lives, And in their death they have not been parted. Than eagles they have been lighter, Than lions they have been mightier!
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were loved and pleasing; in their lives and in their death they were not parted; they went more quickly than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives. In their death, they were not divided. They were swifter than eagles. They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were greatly loved during their lives, and not even in their deaths were they separated. They were swifter than eagles, stronger than lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
25Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var vidunderlig, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt, og våpnene som bar dem, gått til grunne!
21Dere Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, heller ikke fruktbare marker, for der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
22Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.
17Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
12De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
1Filisterne kjempet mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Filisterne jaget Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
5Da sa David til den unge mannen som fortalte dette: "Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?"
6Den unge mannen som fortalte dette, svarte: "Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, mens vogner og ryttere nærmet seg ham."
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, mens våpenbæreren fulgte etter. Fiendene falt foran Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg har i hånden. Her er jeg, klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12reiste alle de modige mennene seg, tok liket av Saul og hans sønner, brakte dem til Jabesj og begravde deres knokler under tamarisketreet i Jabesj, og de fastet i sju dager.
39«Så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
12David gikk og hentet knoklene til Saul og til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp dagen da filisterne slo Saul ved Gilboa.
13Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Gjør opprop og se hvem som har forlatt oss.» De gjorde opprop, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
16Saul og hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene lå leiret i Mikmas.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde.
6Slik døde Saul og de tre sønnene hans, og hele huset hans døde samtidig.
7Da israelittene i dalen så at mennene hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom Filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom Filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans døde på Gilboa-fjellet.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sitt sverd og døde med ham.
6Således døde Saul, hans tre sønner, våpenbæreren hans, og alle hans menn på denne dagen sammen.
7Da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Da kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner liggende på Gilboa-fjellet.
19Israels stolthet ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
3Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
2Han hadde en sønn som het Saul, en ung og vakker mann. Ingen i Israel var vakrere enn han, og han var høyere enn alle andre, høyere enn folk flest fra skuldrene og opp.
16Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12reiste alle de modige menn seg og gikk hele natten. De tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Sjan og brakte dem til Jabesj, hvor de brente dem.
6Saul hørte på Jonatan og lovte: 'Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept.'
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i Sauls nærhet som før.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
1Striden varte lenge mellom Davids hus og Sauls hus. Men David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.
10Selv om den modigste, som har et hjerte som en løve, vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en mektig mann og de som er med ham, sterke krigere.
41Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.'