Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?"
Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»
the officials of the Ammonites said to Hanun, their lord, 'Do you really think David is honoring your father by sending comforters to you? Isn’t it rather to investigate, spy out the city, and overthrow it that David has sent his servants to you?'
sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon, deres Herre: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader, at han sender dig Trøstere? mon David ikke haver sendt sine Tjenere til dig at udforske Stadens (Leilighed) og at speide den og omkaste den?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
And the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Has not David rather sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?'
Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
the mightie men of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde: Thynkest thou it is for the honor of yi father in yi sighte, yt Dauid hath sent comforters vnto the? Hath he not sent his seruauntes vnto ye (thynkest thou) to spye and search out the cite and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde, Thinkest thou that Dauid doth honour thy father, that he hath sent comforters to thee? hath not Dauid rather sent his seruants vnto thee, to search the citie, & to spie it out, and to ouerthrow it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanon their lorde: Thinkest thou that Dauid doth honor thy father, that he hath sent comfortours to thee? Hath not Dauid rather sent his seruauntes vnto thee, to searche the citie, and to spie it out, and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David [rather] sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the heads of the Bene-Ammon say unto Hanun their lord, `Is David honouring thy father in thine eyes because he hath sent to thee comforters? for to search the city, and to spy it, and to overthrow it, hath not David sent his servants unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun their lord, Does it seem to you that David is honouring your father by sending comforters to you? has he not sent his servants to go through the town and make secret observation of it, and overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?"
the Ammonite officials said to their lord Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, David has sent his servants to you to get information about the city and spy on it so they can overthrow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
3Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du virkelig at David ærer din far med å sende folk for å trøste deg? Har ikke heller hans tjenere kommet til deg for å utforske, omstyrte og spionere på landet?"
4Da tok Hanun Davids tjenere og barberte dem, klippet av halvparten av klærne deres ved hoftene og sendte dem av sted.
5Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
6Da ammonittene innså at de hadde gjort seg til en lukt som ikke behaget David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, Aram-Maaka og Zoba.
1En tid senere døde kongen av Ammonittenes barn, og Hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av deres klær ved midten, opp til hoftene, og sendte dem av sted.
5Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for mennene var dypt skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake."
6Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, samt kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av dyktige krigere.
8Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, mennene fra Tob og Maaka stod for seg selv ute på marken.
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
19Da Hadadezers tjenere så at de hadde blitt beseiret foran Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
11Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
9Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele Hadad-ezers hær,
10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
4Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
9Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadeser, kongen av Soba.
10Tou sendte sin sønn Hadoram til kong David for å gratulere ham med seieren over Hadadeser, for Hadadeser hadde vært i krig med Tou. Hadoram hadde med seg gaver i form av gull, sølv og bronse.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
25Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
8For han sier: 'Er ikke alle mine fyrster konger?'
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
5David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.
6skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: 'I dag har du ydmyket alle tjenerne dine, de som i dag har reddet både ditt eget liv, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
12Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
12fra Aram og Moab, fra ammonittene, fra filistrene, fra amalekittene og fra krigsbyttet til Hadad-ezer, Rehobs sønn, kongen av Soba.
3Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
17Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
3Send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av Ammons sønner, kongen av Tyros og kongen av Sidon, ved budbringere som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen av Juda.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
10Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'