2 Samuelsbok 2:26
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å sluke for alltid? Vet du ikke at det ender i bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du ber folket slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å sluke for alltid? Vet du ikke at det ender i bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du ber folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»
Abner called out to Joab and said, 'Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will only end in bitterness? How long will you delay telling the people to stop pursuing their brothers?'
Abner ropte til Joab og sa: 'Skal sverdet fortære til evig tid? Forstår du ikke at bitterhet vil være resultatet? Hvor lenge vil det gå før du befaler folket å slutte å forfølge deres brødre?'
Da raabte Abner til Joab og sagde: Skal Sværdet fortære evindeligen? veed du ikke, at det vil vorde bittert paa det Sidste? og hvorlænge vil du ikke sige til Folket, at de vende om fra (at jage) efter deres Brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære evig? Vet du ikke at det vil ha et bittert utfall? Hvor lenge vil det ta før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour forever? Do you not know that it will be bitter in the end? How long shall it be before you tell the people to return from pursuing their brothers?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
Og Abner ropte til Joab og sa: 'Vil sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du ikke si til folket ditt at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?'
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil du vente før du sier til folkene å vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Ser du ikke at slutten vil bli bitter? Hvor lenge vil det drøye før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
And Abner called vnto Ioab, and sayde: Shal the swerde the deuoure without ende? Knowest thou not, that it wyll be bytter at the last? How longe wil it be or thou saie vnto the people, that they leaue of from their brethre:
Then Abner called to Ioab, and said, Shall the sworde deuoure for euer? Knowest thou not, that it will be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be, or thou bid the people returne from following their brethren?
Then Abner called to Ioab, and said: Shall the sword deuour for euer? Knowest thou not, that it wil be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be yer thou bid the people returne from folowing their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you bid the people return from following their brothers?"
and Abner calleth unto Joab, and saith, `For ever doth the sword consume? hast thou not known that it is bitterness in the latter end? and till when dost thou not say to the people to turn back from after their brethren?'
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then crying out to Joab, Abner said, Are fighting and destruction to go on for ever? do you not see that the end will only be bitter? how long will it be before you send the people back and make them give up attacking their countrymen?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you ask the people to return from following their brothers?"
Then Abner called out to Joab,“Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will turn bitter in the end? When will you tell the people to turn aside from pursuing their brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Da solen gikk ned, nådde de Gibeat Amma, nær Giah ved veien til Gibeons ørken.
25Benyamins folk samlet seg rundt Abner, dannet en enhet, og stilte seg på toppen av en høyde.
27Joab svarte: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket ha holdt opp med å forfølge sine brødre først i morgen.
28Så blåste Joab i hornet, og hele hæren stanset og forfulgte ikke Israel lenger, og de sluttet å kjempe.
29Abner og hans menn marsjerte gjennom Araba hele natten. De krysset Jordan og gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanajim.
21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.
22Noen av Davids menn og Joab kom tilbake fra et tokt og brakte med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, men han lot ham dra bort i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå så han bare kunne dra bort?
25Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, førte Joab ham til side ved porten for å snakke i all stillhet, og der stakk han ham i magen, så han døde for at Abners bror Asael skulle hevnes.
28Senere, da David hørte dette, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld overfor Herren for Abners, Ners sønns blod.
29Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har utflod eller spedalskhet, eller som lener seg på staven, faller for sverdet eller mangler brød.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael i Gibeon under krigen.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
21Abner sa til ham: Snu deg til høyre eller venstre, grip en av de unge soldatene og ta det han har av rustning! Men Asael ville ikke gi opp forfølgelsen av Abner.
22Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
33Deres blod skal for alltid komme tilbake på Joabs og hans etterkommeres hode, mens Herren gir evig fred over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone.
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
12Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
13'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
37Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i Israel i dag?
14Abner sa til Joab: La våre unge menn komme frem og kjempe for oss! Joab svarte: La dem komme!
20Joab svarte: 'Langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller å fjerne!'
19Abner talte også med Benjamins stamme, og deretter gikk Abner til Hebron for å si alt dette til David, som Israels og Benjamin-stammens godkjennelse.
8Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
9Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er du som roper til kongen?"
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For en fra folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
3Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de er nå. Herre konge, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det bli en årsak til skyld for Israel?
31Men Davids tjenere hadde slått Benjamin og Abners menn, så det lå tre hundre og seksti døde.
17Kampen ble svært hard den dagen, og Abner og Israels menn led nederlag for Davids tjenere.
33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdiges hånd, slik falt du. Og alt folket gråt enda mer over ham.
16Så blåste Joab i hornet, og hæren sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.
10Amasa var uoppmerksom på det sverdet som var i Joabs hånd, og han stakk ham i magen så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke å stikke ham igjen, for han døde der. Så fortsatte Joab og Abisjai, hans bror, jakten på Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs menn sto ved siden av Amasa og sa: 'Enhver som vil stå med Joab og alle som er på Davids side, følg Joab!'
23Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."
16Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Der sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
17Abner hadde talt med Israels eldste og sagt: For lenge siden ønsket dere selv David som konge over dere.
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
8Abisjai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang, jeg trenger ikke gjøre det to ganger."
12Abner, Ners sønn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon med Isjbosjets tjenere, Sauls sønn.
6Da sa David til Abisjai: 'Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, bli til større skade for oss enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han finne seg befestede byer og unngå oss.'