2 Mosebok 16:32
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses said, "This is what the LORD has commanded: 'Let an omer of it be kept for future generations so that they can see the bread I gave you to eat in the wilderness when I brought you out of the land of Egypt.'"
Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
Og Mose sagde: Dette er det Ord, som Herren befoel: Fyld en Omer deraf, at forvares til eders Efterkommere, paa det de maae see det Brød, som jeg bespiste eder med i Ørken, der jeg udførte eder af Ægypti Land.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
And Moses said, This is the thing which the LORD commands: Fill an omer of it to be kept for your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses sayde: this is that which the Lorde commaundeth: fyll a Gomor of it, that it maye be kepte for youre childern after you: that they maye se the bred wherewith he fedd you in wyldernesse, when he had broughte you out of the lande of Egipte.
And Moses sayde: This is it that ye LORDE hath commaunded: Fill a Gomor therof to be kepte for youre posterities, yt they maye se the bred, wherwith I fed you, whan I brought you out of ye lande of Egipte.
And Moses said, This is that which the Lord hath commanded, Fill an Omer of it, to keepe it for your posteritie: that they may see the bread wherewith I haue fed you in wildernesse, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moyses sayd: this is that which the Lorde commaundeth, fill a gomer of it, whiche may be kept for your chyldren after you, that they may see the bread wherwith I haue fed you in the wyldernesse when I brought you out of the lande of Egypt.
¶ And Moses said, This [is] the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt."
And Moses saith, `This `is' the thing which Jehovah hath commanded: Fill the omer with it, for a charge for your generations, so that they see the bread which I have caused you to eat in the wilderness, in My bringing you out from the land of Egypt.'
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the order which the Lord has given: Let one omer of it be kept for future generations, so that they may see the bread which I gave you for your food in the waste land, when I took you out from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.'"
Moses said,“This is what the LORD has commanded:‘Fill an omer with it to be kept for generations to come, so that they may see the food I fed you in the wilderness when I brought you out from the land of Egypt.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Moses sa til Aron: "Ta en krukke, og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herrens åsyn for å bevares for deres etterkommere."
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet for å bevares.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
36En omer er en tiendedel av en efa.
14Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
17Israels barn gjorde som de ble befalt, og noen samlet mye, og noen lite.
18Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
19Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
4Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."
5Den sjette dagen skal de legge til side det som de bringer inn, og det skal være dobbelt av det de vanligvis samler hver dag."
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere få vite at det er Herren som har ført dere ut av Egypts land,
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Og alle lederne for menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: "Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, sabbatshelligdom for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og legg resten til side som dere har til overs til i morgen."
24Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
25Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat, hellig for Herren. I dag finner dere det ikke på marken.
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
11Og Herren sa til Moses:
12"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."
3Da sa Moses til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises syret brød.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
17Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne selve dag har jeg ført hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.
6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
17Herren talte til Moses og sa:
18«Si til Israels barn: Når dere kommer til det landet som jeg fører dere til,
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
3Du skal ikke spise syret brød til det; i sju dager skal du spise usyret brød – nødens brød – for du dro ut av Egypt i hast, så du kan minnes dagen din utgang fra Egypt alle ditt livs dager.
28Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. La hver mann bli værende der han er, ingen må forlate sitt sted på den syvende dagen.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
18Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
23Og han arrangerte brødene på det for Herrens ansikt, slik som Herren hadde befalt Moses.
18Du skal holde de usyrede brøds høytid; i sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, til den fastsatte tid i måneden aviv, for i måneden aviv dro du ut av Egypt.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
6Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan åpenbare seg for dere.»
4Moses sa til hele forsamlingen av Israels folk: "Dette er det Jahve har befalt.
3Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter, en evig forskrift.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.