4 Mosebok 11:6
Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.»
Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss.
Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne.
Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
But now our appetite is gone; there’s nothing to see but this manna!
Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
Men nu borttørres vort Liv; (thi her er) slet Intet, uden det Man for vore Øine.
But now our soul is dried away: there is nothing at all, beside this manna, before our eyes.
Men nå er vår sjel uttørket. Det finnes ingenting her, bortsett fra dette manna foran våre øyne.
But now our soul is dried away; there is nothing at all, besides this manna, before our eyes.
But now our soul is dried away: there is nothing at all, beside this manna, before our eyes.
Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
Men nå, vår sjel er uttørket; det finnes ingenting bortsett fra denne mannaen å se på.
Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
But now oure soules ar dryed a waye for oure eyes loke on nothynge els saue apon Manna.
But now is oure soule dryed awaye, oure eyes se nothinge then the Manna.
But now our soule is dryed away, we can see nothing but this Man.
But now our soule is dryed away: for we can see nothing els, saue Manna.
But now our soul [is] dried away: [there is] nothing at all, beside this manna, [before] our eyes.
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look on.
and now our soul `is' dry, there is not anything, save the manna, before our eyes.'
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look upon.
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look upon.
But now our soul is wasted away; there is nothing at all: we have nothing but this manna before our eyes.
but now we have lost our appetite. There is nothing at all except this manna to look at."
But now we are dried up, and there is nothing at all before us except this manna!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
5Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
7Mannaen var som korianderfrø, og den så ut som harpiks.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
14Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
12Se maten vår. Da vi pakket den hjemme, den dagen vi dro for å komme til dere, var den fersk, men nå er den tørr og muggen.
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
36En omer er en tiendedel av en efa.
12Mannaen opphørte dagen etter, da de begynte å spise av landets avgrøde, og israelittene fikk ikke mer manna. Det året åt de av kanaaneernes grøde.
3Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
22Skal saue- og storfeflokker slaktes for dem, så det blir nok for dem? Eller skal alle havets fisker samles for dem, så det blir nok for dem?
9For våre liv risikerer vi å skaffe brød, for sverdets skyld i ørkenen.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt knurringen deres mot Herren. Men hva er vi, at dere knurrer mot oss?"
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.
18Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
13Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!
13Det var ingen brød i hele landet, for hungersnøden var svært alvorlig, og både Egypt og Kanaan led under den.
12Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.
24Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
6Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
24og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.