4 Mosebok 20:4

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 17:3 : 3 Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
  • 4 Mos 11:5 : 5 Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
  • 4 Mos 16:13-14 : 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
  • Sal 106:21 : 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt.
  • 2 Mos 5:21 : 21 Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 16:3 : 3 Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»

  • 85%

    1Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra ørkenen Sin etter Herrens befaling og slo leir i Refidim, men det var ikke vann for folket å drikke.

    2Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»

    3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»

    4Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»

  • 84%

    11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 82%

    2Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!

  • 82%

    1Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.

    2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."

    3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

    4De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."

  • 80%

    4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.

    5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.

  • 80%

    2Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

    3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'

  • 77%

    13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?

    14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'

  • 27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.

  • 24Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»

  • 28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 12Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.

  • 10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi bringe vann ut av denne klippen for dere?»

  • 74%

    21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'

    22Da vendte Moses seg til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du brakt skade over dette folket? Hvorfor sendte du meg hit?'

  • 20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?

  • 19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 73%

    15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

    16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.

  • 5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

  • 16"Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen."

  • 19De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»

  • 11Moses sa til Herren: Hvorfor plager du din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?

  • 27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg.

  • 25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss! Hvis vi hører Herrens, vår Guds, røst igjen, vil vi dø.

  • 15Han som førte deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen med giftige slanger, skorpioner, og med tørke hvor det ikke var vann, som lot vann strømme frem for deg fra den harde klippen.

  • 40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.

  • 41Men Moses sa: "Hvorfor går dere imot Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.

  • 29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg.

  • 11Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"

  • 40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 7Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og for å ha satt Herren på prøve ved å si: «Er Herren blant oss eller ikke?»

  • 6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.

  • 4Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."