Jeremia 2:6
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
They did not ask, ‘Where is the LORD, who brought us up out of Egypt and led us through the wilderness, through a land of deserts and ravines, a land of drought and deep darkness, a land where no one travels and no one lives?’
De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
Og de sagde ikke: Hvor er Herren, han, som førte os op af Ægypti Land, han, som ledede os i Ørken, i et Land, som var øde og (fuldt af) Grave, i et tørt og Dødens Skygges Land, i et Land, som Ingen haver (tilforn) vandret igjennem, og hvor intet Menneske boer?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
Neither did they say, Where is the LORD who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no one passed through, and where no one lived?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their hertes: Where haue we left the LORDE, yt brought vs out of the lode of Egipte: yt led vs thorow the wildernesse, thorow a deserte and rough londe, thorow a drie and a deedly londe, yee a londe that no man had gone thorow, and wherein no man had dwelt.
For they saide not, Where is the Lorde that brought vs vp out of the lande of Egypt? That led vs through the wildernesse, through a desert, and waste land, through a drie land, and by the shadow of death, by a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their heartes, where is the Lord that brought vs out of the lande of Egypt, that led vs thorowe the wildernesse, through a desert & rough lande, through a drye and deadly lande, yea a lande that no man had gone through, and wherin no man had dwelt?
Neither said they, Where [is] the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?
And have not said, Where `is' Jehovah, Who bringeth us up out of the land of Egypt, Who leadeth us in a wilderness, In a land of deserts and pits, In a dry land, and of death-shade, In a land -- none hath passed through it, Nor dwelt hath man there?'
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
And they never said, Where is the Lord, who took us up out of the land of Egypt; who was our guide through the waste of sand, through an unplanted land full of deep holes, through a dry land of deep shade, which no one went through and where no man was living?
Neither did they say, 'Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?'
They did not ask:‘Where is the LORD who delivered us out of Egypt, who brought us through the wilderness, through a land of valleys and gorges, through a land of desert and deep darkness, through a land in which no one travels, and where no one lives?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
15Han som førte deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen med giftige slanger, skorpioner, og med tørke hvor det ikke var vann, som lot vann strømme frem for deg fra den harde klippen.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
17For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land som arv.
16Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.
4De flakket omkring i ørkenen på en ødslig vei, de fant ingen by de kunne bo i.
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
13Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, de snublet ikke.
2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
10Så førte jeg dem ut av Egyptens land og inn i ørkenen.
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'
25De tjente og tilba andre guder som de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.'
6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
7Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
21De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
2Som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å søke styrke hos Faraos vern og søke tilflukt i Egypts skygge.
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' skal du svare dem: 'Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
15Også jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
22ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst,