5 Mosebok 9:7

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk King James

    Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • o3-mini KJV Norsk

    Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Remember and do not forget how you provoked the LORD your God to anger in the wilderness. From the day you left the land of Egypt until you arrived at this place, you have been rebellious against the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kom ihu, glem ikke, at du fortørnede Herren din Gud i Ørken; fra den Dag, da du udgik af Ægypti Land, indtil I ere komne til dette Sted, have I været gjenstridige imod Herren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilrness: from the day that thou didst part out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • KJV1611 – Modern English

    Remember, and do not forget, how you provoked the LORD your God to wrath in the wilderness: from the day that you departed out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Remember, and forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Remebre ad forget not how thou prouokedest the Lorde thi god in the wildernesse: for sens the daye that thou camest out of the lond of Egipte vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agenst the Lorde.

  • Coverdale Bible (1535)

    Remembre and forget not, how thou displeasedest the LORDE thy God in the wildernesse. Sence ye daye that thou departedst out of the londe of Egipte, tyll ye came vnto this place, haue ye bene dishobedient vnto the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Remember, and forget not, howe thou prouokedst the Lord thy God to anger in the wildernesse: since the day that thou diddest depart out of the land of Egypt, vntill ye came vnto this place ye haue rebelled against the Lord.

  • Bishops' Bible (1568)

    Remember & forget not, howe thou prouokedst the Lorde thy God in the wildernesse, since the day that thou diddest depart out of the lande of Egypt, vntyll ye came vnto this place, ye haue rebelled agaynst the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ Remember, [and] forget not, how thou provokedst the LORD thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou didst depart out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `Remember -- do not forget -- that `with' which thou hast made Jehovah thy God wroth in the wilderness; even from the day that thou hast come out of the land of Egypt till your coming in unto this place rebels ye have been with Jehovah;

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    Remember, forget thou not, how thou provokedst Jehovah thy God to wrath in the wilderness: from the day that thou wentest forth out of the land of Egypt, until ye came unto this place, ye have been rebellious against Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    Keep well in mind how you made the Lord your God angry in the waste land; from the day when you went out of Egypt till you came to this place, you have gone against the orders of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    Remember, don't forget, how you provoked Yahweh your God to wrath in the wilderness: from the day that you went forth out of the land of Egypt, until you came to this place, you have been rebellious against Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The History of Israel’s Stubbornness Remember– don’t ever forget– how you provoked the LORD your God in the wilderness; from the time you left the land of Egypt until you came to this place you were constantly rebelling against him.

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 'For jeg kjenner ditt opprørske sinn og din stahet. Se, selv mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?'
  • 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
  • 2 Mos 17:2 : 2 Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
  • 4 Mos 11:4 : 4 Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
  • 4 Mos 21:5 : 5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
  • 4 Mos 25:2 : 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba deres guder.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen." 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt." 5 Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, rev i stykker klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt." 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?' 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så talte han til Korah og hele hans følge og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig og hvem som han vil la komme nær seg. Den han velger, vil han la komme nær seg.' 6 Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar. 7 Legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levi-sønner!' 8 Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner! 9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær ham og utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær seg. Men nå vil dere også ha presteskapet? 11 Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!' 15 Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.' 16 Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron. 17 Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.' 18 Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa, 21 'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.' 22 Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?' 23 Så talte Herren til Moses og sa, 24 'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.' 27 Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for det kommer ikke fra meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods. 33 De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten. 34 Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!' 35 Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
  • 4 Mos 20:2-5 : 2 Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her? 5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
  • 5 Mos 32:5-6 : 5 Degenererte er de, ikke hans barn, men en forvrengt og upålitelig slekt. 6 Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
  • Neh 9:16-18 : 16 Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
  • Sal 78:8-9 : 8 At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet med bue, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov. 11 De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se. 12 Foran deres fedre gjorde han under i Egyptens land, på Soans marker. 13 Han delte havet og lot dem gå over, lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann. 16 Han førte frem bekker fra klippen og lot vann strømme ned som en elv. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Når han slo klippen, kom vannet ut og bekkene flommet; kan han også gi oss brød eller forberede kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englemat. Han sendte dem mat til de ble mette. 26 Han lot østvinden blåse i himlene, og førte sørvinden med sin kraft. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Og de spiste og ble overmett. For han ga dem hva de begjærte. 30 Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn. 32 Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i skrekk. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og lette oppriktig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, Gud, Den Høyeste, deres forløser. 36 Men de smigret seg for ham med sine munn og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne. 39 For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen fristet de Gud og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden. 43 Han gjorde sine tegn i Egypten og sine undere på Soans marker. 44 Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer. 45 Han sendte sværmer mot dem, som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avling til gresshopper og det de hadde arbeidet med til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres buskap over til hagl og deres flokker til lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler. 50 Han ga fri vei for sin vrede; han sparede ikke deres sjeler fra døden, men overlot deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypten, det var begynnelsen på deres styrke i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sin hellige grense, til fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag foran dem og ga dem land etter lodd. Han lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser. 57 De vek av og var troløse som sine fedre; de svingte vekk som en svikaktig bue. 58 De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Sjilo, teltet der han hadde bodd blant menneskene. 61 Han gav sin krafts symbol i fangenskap, sin herlighet i fiendes hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Deres unge menn ble fortæret av ild, og deres jomfruer ble ikke hyllet. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger oppmuntret av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, og for evig ga han dem vanære. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høye steder, som jorden, som han grunnla for evigheten. 70 Han valgte David, sin tjener, tok ham fra fåreburene. 71 Bak de fødende søyene hentet han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Og han ledet dem med et opriktig hjerte, med dyktig hånd veiledet han dem.
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre satte meg på prøve, de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Esek 16:61-63 : 61 Du skal huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre; jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt. 62 Jeg vil stadfeste min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 63 Slik at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam når jeg har forsonet deg med alt du har gjort, sier Herren Gud.
  • Esek 20:43 : 43 Der skal dere minnes deres veier og alle de gjerninger dere er blitt urene ved, og dere skal avsky dere selv for alt det onde dere har gjort.
  • Esek 36:31 : 31 Da skal dere huske deres onde måter og deres onde handlinger, og dere skal avsky dere selv for deres misgjerninger og styggedommer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5 Mos 9:8
    85%

    8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.

  • 5 Mos 9:22-24
    3 vers
    81%

    22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.

    24Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.

  • 5 Mos 8:14-15
    2 vers
    79%

    14da må du vokte deg at ditt hjerte ikke blir hovmodig, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, fra trellehuset.

    15Han som førte deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen med giftige slanger, skorpioner, og med tørke hvor det ikke var vann, som lot vann strømme frem for deg fra den harde klippen.

  • 5 Mos 8:2
    78%

    2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 5 Mos 6:12
    77%

    12da vokt deg, for at du ikke skal glemme Herren som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 5 Mos 9:27-28
    2 vers
    75%

    27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.

    28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • Neh 9:16-19
    4 vers
    75%

    16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.

    18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,

    19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.

  • 5 Mos 1:31-34
    4 vers
    75%

    31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.

    32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.

    33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:

  • 5 Mos 11:5
    75%

    5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

  • 5 Mos 25:17
    75%

    17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt.

  • 5 Mos 8:11
    75%

    11Vokt deg at du ikke glemmer Herren din Gud ved å la være å holde hans bud, lover og forskrifter, som jeg gir deg i dag.

  • 5 Mos 7:18-19
    2 vers
    74%

    18Da skal du ikke være redd for dem, men huske hva Herren din Gud gjorde med Farao og hele Egypt.

    19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene, underne, den mektige hånd og den utstrakte arm hvormed Herren din Gud førte deg ut, slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.

  • Sal 78:40
    74%

    40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • Jer 44:8
    74%

    8Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?

  • 5 Mos 11:17
    74%

    17For da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke kommer regn, og landet gir ikke sin grøde. Da vil dere raskt bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.

  • Sal 106:7
    74%

    7Våre fedre i Egypt forstod ikke dine under, de husket ikke dine mange nådegjerninger, men satte seg opp ved havet, ved Sivsjøen.

  • Jer 2:17
    73%

    17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?

  • Neh 1:8
    73%

    8Husk nå hva du sa til din tjener Moses: 'Om dere er troløse, skal jeg spre dere blant folkeslagene.

  • Jer 2:6
    73%

    6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'

  • 5 Mos 1:26-27
    2 vers
    73%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.

  • 5 Mos 6:15-16
    2 vers
    73%

    15For Herren din Gud er en nidkjær Gud midt iblant dere, for at Herrens vrede ikke skal flamme opp mot deg og utrydde deg fra jordens overflate.

    16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, som dere gjorde ved Massa.

  • Jos 22:18
    73%

    18Og nå vil dere vende dere bort fra Herren igjen? Hvis dere gjør opprør i dag mot Herren, vil hans vrede treffe hele Israels menighet i morgen.

  • 5 Mos 32:18
    73%

    18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.

  • 4 Mos 27:14
    73%

    14For dere trosset mitt ord i ørkenen Sin ved stridighetene blant menigheten da dere ikke helliget meg ved vannet for deres øyne. Dette var ved Meriba-vannet i ørkenen Sin.»

  • 5 Mos 5:15
    73%

    15Husk at du var trell i Egyptens land, og at Herren din Gud førte deg derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

  • 5 Mos 8:19
    73%

    19Men hvis du glemmer Herren din Gud, og følger andre guder, og tjener dem og bøyer deg for dem, så vitner jeg mot dere i dag at dere visselig skal gå til grunne.

  • 5 Mos 1:19
    72%

    19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 2 Krøn 30:7-8
    2 vers
    72%

    7‘Vær ikke som deres fedre og brødre som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til en redselsdom, slik dere selv ser.’

    8‘Nå, gjør ikke nakken stiv som deres fedre. Gi hånd til Herren, kom til hans helligdom som han har gjort hellig for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.’

  • 5 Mos 24:9
    72%

    9Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien ut fra Egypt.

  • 5 Mos 1:43
    72%

    43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.

  • Jos 23:16
    72%

    16Når dere bryter Herrens Gud pakt, som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, skal Herrens vrede bryte ut mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode land han har gitt dere.

  • Jer 25:7
    72%

    7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.

  • 5 Mos 1:37
    72%

    37Også mot meg var Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal ikke komme inn der heller.

  • 5 Mos 4:23
    72%

    23Vokt dere så dere ikke glemmer den pakten Herren deres Gud har sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde av noen form, som Herren din Gud har forbudt.

  • 5 Mos 9:6
    72%

    6Derfor skal du vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et stivnakket folk.

  • 5 Mos 2:7
    72%

    7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.