5 Mosebok 9:8
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
Even at Horeb, you provoked the LORD to anger, and the LORD was angry enough with you to destroy you.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
Og I fortørnede Herren ved Horeb, og Herren blev vred paa eder, at han vilde ødelagt eder,
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have stroyed you.
Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
Also in Horeb you provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
Also in Horeb ye angred the Lorde so that the Lorde was wroth with you, eue to haue destroyed you,
For in Horeb ye angred the LORDE, so that of wrath he wolde haue destroyed you,
Also in Horeb ye prouoked the Lorde to anger so that the Lord was wroth with you, euen to destroy you.
Also in Horeb ye prouoked the Lord to anger, so that the Lorde was wroth with you, euen to haue destroyed you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
even in Horeb ye have made Jehovah wroth, and Jehovah sheweth Himself angry against you -- to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Again in Horeb you made the Lord angry, and in his wrath he would have put an end to you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
At Horeb you provoked him and he was angry enough with you to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
24Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
7Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
15Så vendte jeg meg og kom ned fra fjellet mens fjellet brant med ild, og de to pakttavlene var i mine to hender.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og lagd for dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.
17Jeg grep de to tavlene, kastet dem fra mine to hender og knuste dem foran øynene deres.
18Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.
19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:
18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
37Også mot meg var Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal ikke komme inn der heller.
8Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
15For Herren din Gud er en nidkjær Gud midt iblant dere, for at Herrens vrede ikke skal flamme opp mot deg og utrydde deg fra jordens overflate.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, som dere gjorde ved Massa.
43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:
14For dere trosset mitt ord i ørkenen Sin ved stridighetene blant menigheten da dere ikke helliget meg ved vannet for deres øyne. Dette var ved Meriba-vannet i ørkenen Sin.»
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
17For da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke kommer regn, og landet gir ikke sin grøde. Da vil dere raskt bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.
2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
9Da jeg steg opp på fjellet for å ta imot steintavlene, pakttavlene som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, hvorpå Guds finger hadde skrevet, i henhold til alle de ord Herren hadde talt til dere på fjellet fra ilden den dagen folket var samlet.
11Og ved slutten av førti dager og førti netter ga Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.
12Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'
58De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder.
59Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig.
9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
18Og nå vil dere vende dere bort fra Herren igjen? Hvis dere gjør opprør i dag mot Herren, vil hans vrede treffe hele Israels menighet i morgen.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
6Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
21Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel.
27I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'
32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i ørkenen Sin, jeg var ikke helliget blant Israels barn.
16Når dere bryter Herrens Gud pakt, som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, skal Herrens vrede bryte ut mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode land han har gitt dere.
17Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
21Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
8forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,