5 Mosebok 8:2
Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Remember the entire journey the Lord your God has led you on these forty years in the wilderness, to humble and test you in order to know what is in your heart—whether or not you would keep His commandments.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal ihukomme al den Vei, som Herren din Gud haver ladet dig gaae disse fyrretyve Aar i Ørken, for at ydmyge dig, at forsøge dig, at fornemme, hvad der var i dit Hjerte, om du vilde holde hans Bud eller ei.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilrness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou woulst keep his commandments, or no.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
And you shall remember all the way which the LORD your God led you these forty years in the wilderness, to humble you, and to test you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
And thinke on all the waye which the Lorde thy God led the this.xl. yere in the wildernesse, for to humble the ad to proue the, to wete what was in thine herte, whether thou woldest kepe his commaundmentes or no,
and thynke vpon all ye waie thorow the which the LORDE thy God hath led the this fortye yeares in the wyldernesse, that he mighte chasten the, and proue the, to wete whath were in thyne herte, whether thou woldest kepe his comaundemetes or no.
And thou shalt remember all ye way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeere in the wildernesse, for to humble thee and to proue thee, to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest keepe his commandements or no.
And thou shalt remember all the way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeres in the wildernesse, for to humble thee, & to proue thee, and to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest kepe his comaundementes, or no.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, [and] to prove thee, to know what [was] in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
and thou hast remembered all the way which Jehovah thy God hath caused thee to go these forty years in the wilderness, in order to humble thee to try thee, to know that which `is' in thy heart, whether thou dost keep His commands or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And keep in mind the way by which the Lord your God has taken you through the waste land these forty years, so that he might make low your pride and put you to the test, to see what was in your heart and if you would keep his orders or not.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
Remember the whole way by which he has brought you these forty years through the wilderness so that he might, by humbling you, test you to see if you have it within you to keep his commandments or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14da må du vokte deg at ditt hjerte ikke blir hovmodig, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, fra trellehuset.
15Han som førte deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen med giftige slanger, skorpioner, og med tørke hvor det ikke var vann, som lot vann strømme frem for deg fra den harde klippen.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
3Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
5Og du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
6Så skal du holde Herrens, din Guds, bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
1Alle de budene som jeg gir deg i dag, skal dere holde og gjøre, for at dere kan leve og bli tallrike og de kan gå inn og ta det landet i eie som Herren sverget til deres fedre.
7Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss for å kjempe, men vi slo dem.
18På den tiden befalte jeg dere alt det dere skulle gjøre.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?
17Dere skal nøye holde Herrens, deres Guds, bud, hans vitnesbyrd og forskrifter som han har befalt deg.
21I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.
5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.
18Husk at du var en slave i Egypt, og at Herren din Gud forløste deg derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene, underne, den mektige hånd og den utstrakte arm hvormed Herren din Gud førte deg ut, slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.
2Dere vet nå at det ikke er deres barn som ikke har kjent og sett Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
11Vokt deg at du ikke glemmer Herren din Gud ved å la være å holde hans bud, lover og forskrifter, som jeg gir deg i dag.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land som arv.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
18Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg styrke til å skaffe deg rikdom, for å stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er i dag.
19Men hvis du glemmer Herren din Gud, og følger andre guder, og tjener dem og bøyer deg for dem, så vitner jeg mot dere i dag at dere visselig skal gå til grunne.
1Når alle disse tingene, velsignelsen og forbannelsen, som jeg har lagt foran deg, kommer over deg, og du tar dem til hjertet blant alle de nasjonene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
2og du vender tilbake til Herren din Gud og adlyder hans røst i alt jeg befaler deg i dag, du og dine barn, av hele ditt hjerte og hele din sjel,
4Disse folkene ble værende for å sette Israel på prøve, for å se om de ville følge Herrens bud som Han hadde gitt deres fedre gjennom Moses.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
16Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.
14Herren befalte meg på den tiden å lære dere lover og forskrifter for at dere skulle følge dem i landet som dere skal over og ta i eie.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
22Husk at du var en slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
15Husk at du selv var en slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt.
12Husk at du var slave i Egypt, og du skal ta vare på og følge disse forskriftene.
38For å drive ut for deg større og mektigere folk enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
3Hold Herrens, din Guds, bud. Vandrer på hans veier, hold hans lover, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan ha forståelse for alt du gjør og hvor du vendte deg hen.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg gir dere i dag, for at dere skal bli sterke, dra inn og erobre landet dere nå går inn for å få i eie.
16Hvis du adlyder Herren din Gud, elsker ham, vandrer på hans veier, og holder hans bud, forskrifter, og lover, så skal du leve og bli mange, og Herren din Gud vil velsigne deg i det landet du går inn i for å ta i eie.
40Så hold hans lover og bud som jeg befaler deg i dag, så det må gå deg vel og dine barn etter deg, og så du kan leve lenge i det landet som Herren din Gud gir deg for alle dager.
15Husk at du var trell i Egyptens land, og at Herren din Gud førte deg derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.