8Når jeg sier til den onde: 'Du onde, du skal dø,' og du ikke taler for å advare den onde om hans vei, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men hvis du advarer den onde om hans vei for å vende ham bort fra den, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har berget ditt liv.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik har dere sagt: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?'
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud: 'Jeg har ikke glede i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og lever.' Vend altså om, vend dere bort fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Og du, menneskesønn, si til ditt folk: Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal hans rettferdighet ikke berge ham. Og når en ond vender om fra sin ondskap, skal han ikke falle i den på grunn av sin ondskap; heller ikke kan den rettferdige leve ved sin rettferdighet når han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
14Og når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og han vender seg bort fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15hvis den onde leverer tilbake det han har tatt i pant, gir tilbake det han har røvet, følger livets forskrifter og ikke gjør urett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16Ingen av hans synder som han har begått skal bli husket mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet, han skal visselig leve.
17Men ditt folk sier: 'Herrens vei er ikke rett!' Men det er deres egen vei som ikke er rett!
18Når den rettferdige vender bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
19Og når den onde vender om fra sin ondskap og gjør rett og rettferdighet, skal han leve av dette.