Esra 2:63
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto frem en prest med urim og tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto frem en prest med urim og tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige gavene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige tingene før en prest stod fram med urim og tummim.
Og tirshataen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste ting, før det stod opp en prest med Urim og Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige ofrene før en prest sto der med Urim og Tummim.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting før en prest med Urim og Tummim stod fram.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Tirsjataen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto en prest med urim og tummim.
The governor instructed them not to eat of the most holy things until a priest could consult the Urim and Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av det høyst hellige før det sto en prest der med Urim og Tummim.
Og Hattirsatha sagde til dem, at de skulde ikke æde af de særdeles hellige Ting, indtil en Præst stod med Urim og med Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
Og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av det aller helligste før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
And the governor said to them that they should not eat of the most holy things until there stood up a priest with Urim and Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.
og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før en prest sto fram med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med urim og tummim.
Landshøvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste gavene før en prest sto frem med urim og tummim.
And Hathirsatha sayde vnto them, that they shulde not eate of the most holy, tyll there rose vp a prest with the lighte and perfectnesse.
And Tirshatha saide vnto them, that they should not eate of the most holy thing, tell there rose vp a Priest with Vrim and Thummim.
And Hathirsatha said vnto them that they should not eate of the most holy, till there rose vp a priest to weare Urim and Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
and the Tirshatha saith to them, that they eat not of the most holy things till the standing up of a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the Tirshatha said that they were not to have the most holy things for their food, till a priest came to give decision by Urim and Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor instructed them not to eat any of the sacred food until there was a priest who could consult the Urim and Thummim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
64De søkte etter sin innskrivning i slektsregisteret, men de ble ikke funnet der, og ble derfor utelukket fra prestetjenesten.
65Og stattholderen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyste hellige før det stod fram en prest med urim og tummim.
66Hele forsamlingen utgjorde førti tusen to hundre og seksti.
62Disse søkte etter sine opptegnelser i slektsbøkene, men kunne ikke finne dem. Så ble de utelukket fra prestetjenesten.
64Hele menigheten sammen var fireti tusen to hundre og seksti.
4Ei tid før dette hadde presten Eljasjib blitt satt til å være ansvarlig for rommet i Guds hus. Han var i nær slekt med Tobia.
5Han hadde innredet et stort rom for Tobia, der de tidligere hadde oppbevart offergavene, røkelsen, karene, tienden av korn, vin og olje som ble pålagt levittene, sangerne og portvaktene, og offergavene til prestene.
23Alt som er befalt av himmelens Gud skal bli gjort fullstendig for himmelens Guds hus, for at det ikke skal komme vrede over kongens rike og hans sønner.
24Vi kunngjør også for dere at ingen skal pålegge skatt, avgift eller toll på noen av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenestene eller arbeiderne i Guds hus.
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
29Husk dem, min Gud, for de har vannæret presteskapet og pakten for prestene og levittene.
30Jeg renset dem fra alt fremmed og ordnet til ordninger for prestene og levittene, hver på sin oppgave.
3De kunne ikke feire den i den først bestemte tid, fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig grad, og fordi folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
24Jeg adskilte tolv av prestenes ledere, sammen med Sjerbja, Hashabja, og ti av deres brødre.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og de hellige redskapene, som var Guds huste, frambåret av kongen, hans rådgivere, hans ledere, og all Israel som var til stede.
26Disse var i Jojakims dager, Jesjuas sønn, Jozadaks sønn, og i Nehemjas, stattholderens, og Esras, presteneskriveren, dager.
9Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
70Noen av folkets ledere ga til arbeidet: tjue tusen darik gull og to tusen to hundre sølvminner.
13Han sa til meg: Disse kamrene mot nord og sør, som ligger foran avgrensningen, er kamrene for helligdomsgavene hvor prestene som kommer nær Herren skal spise de hellige ofrene. Der skal de sette de hellige ofrene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for stedet er hellig.
14Når prestene kommer inn, skal de ikke gå ut av helligdommen til den ytre forgården uten å etterlate de klærne de har tjent i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær før de går ut til folket.
22Levitenes overhoder ble i Eljasjibs, Jojadas, Johannans og Jadduas dager skrevet opp som fedrehusenes overhoder. Prestene ble ført inn i opptegnelsen under perserkongen Dareios' regjering.
6Nå skal dere, Tattenai, guvernøren i området vest for Eufrat, Setar-Bozenai og deres embetsbrødre, fjerne dere fra det stedet.
7La arbeidet med dette Guds hus bli gjort, la guvernøren og de eldste av jødene bygge dette Guds hus på deres sted.
8Jeg gir en befaling om hva dere skal gjøre for disse eldste av jødene for å bygge dette Guds hus. Fra kongens skatter, som blir trukket fra skattene fra området vest for elven, skal det gis midler uten opphold.
6Hvert mannlig medlem av prestene skal spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.
23De skal lære mitt folk forskjellen mellom hellig og vanlig, og vise dem forskjellen mellom urent og rent.
11Så sier Herren Allhærs Gud: Spør prestene om loven og si:
14Nå, fordi vi har del i palassets salt, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og informerer kongen,
29"Vær på vakt og vokt dem til dere veier dem fram for lederne av prestene og levittene og Israels overhoder i Jerusalem, i rommene i Herrens hus."
9Deretter befalte jeg å rense rommene, og jeg satte tilbake karene i Guds hus, samt offergavene og røkelsen.
13De skal ikke komme nær meg for å tjene meg som prester, eller komme nær noen av mine hellige ting eller Det aller helligste. De skal bære sin skam og de avskyelighetene de har gjort.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen over den regionen, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
2De første som slo seg ned igjen i sine eiendommer og byer var israelittene, prestene, levittene og tempeltjenerne.
19Og de redskaper du har fått til tjeneste i Guds hus, skal du avlevere for Gud i Jerusalem.
22Han kan spise av Guds mat, både fra det høyhellige og fra de hellige gavene,
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
69De ga til skattkammeret for arbeidet etter sin evne: seksti tusen og ett tusen drakmer av gull, og fem tusen miner av sølv, og hundre presteklær.
70Prestene, levittene, noen av folket, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne slo seg ned i sine byer, og hele Israel i sine byer.
12De svarte: 'Vi vil gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe mer av dem. Vi vil gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk folk til å sverge på å gjøre dette løftet.
21Gi derfor ordre til å stoppe disse mennene, slik at denne byen ikke blir bygget opp igjen før det er gitt befaling fra meg.
44Den dagen ble menn innsatt som hadde tilsyn med forrådskammerne, for å ta imot offergavene, førstegrøden og tiendene til lovens foreskrevne avgiver, fra markene i byene, til prester og levitter. Juda gledet seg over tjenestene til prestene og levittene som sto der.
5Men deres Guds øye våket over Judas eldste, så arbeidet ikke ble stoppet før beskjeden hadde nådd Darius, og da ventet de på svarbrevet om denne saken.
9Likevel gikk ikke offerhaugenes prester opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød sammen med sine brødre.
34Men prestene var for få til å flå alle brennofferne, så deres brødre levittene hjalp til til arbeidet var ferdig og prestene hadde helliget seg, for levittene var mer oppsatte på å hellige seg enn prestene.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
8Disse tok Kyros, kongen av Persia, ut gjennom Mithredat, skatteforvalteren, som telte dem ut til Sjesjbassar, høvdingen for Juda.
6La ingen andre enn prestene og levittene som tjener komme inn i Herrens hus, for de er hellige. Alt folket skal holde Herrens vakt.
33De skal spise det som brukes ved forsoningen for å ta imot dem og hellige dem. Ingen annen skal spise det, for det er hellig.
10Ingen utenforstående må spise av de hellige gavene. En prests leieboer eller tjener må ikke spise av dem.