Jeremia 48:46
Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
Woe to you, Moab! The people of Chemosh are destroyed. Your sons have been taken into exile, and your daughters into captivity.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
Vee dig, Moab! Camos's Folk er fortabt; thi dine Sønner ere tagne til Fængslet, og dine Døttre til Fængslet.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
Woe to you, O Moab! The people of Chemosh perish, for your sons are taken captive and your daughters captive.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
Wo be vnto the (o Moab) for thou people off Chamos shalt perish: Yee thy sonnes and doughters shall be led awaye captyue.
Wo be vnto thee, O Moab: the people of Chemosh perisheth: for thy sonnes are taken captiues, and thy daughters led into captiuitie.
Wo be vnto thee O Moab, thou people of Chamos shalt perishe: yea thy sonnes and daughters shalbe led away captiue.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Wo to thee, O Moab, Perished hath the people of Chemosh, For thy sons were taken with the captives, And thy daughters with the captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Sorrow is yours, O Moab! the people of Chemosh are overcome: for your sons have been taken away as prisoners, and your daughters made servants.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Moab, you are doomed! You people who worship Chemosh will be destroyed. Your sons will be taken away captive. Your daughters will be carried away into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
30Vi har skutt dem ned, ødelagt Hesjbon til Dibon. Vi har herjet dem til Nofah, som strekker seg til Medeba.
47Men jeg skal føre Moab tilbake fra fangenskap ved slutten av dagene, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
1Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
2Moabs ære er borte. Det er planlagt ondt mot henne i Hesjbon: 'Kom, la oss utrydde henne fra folkeslagene.' Også Madmen skal bli ødelagt, sverdet skal forfølge deg.
3Det høres et rop fra Horonaim om plyndring og stort sammenbrudd.
4Moab er knust, la det lyde et rop, la hennes små rope ut.
5For oppstigningen til Luhit ledsages av gråt, ja, på veien ned til Horonaim høres skrikene av ødeleggelse.
38På alle Moabs hustak og gatene er det klage, for jeg har knust Moab som et avskyelig kar, sier Herren.
39Hvor ødelagt Moab er! Jammerlig roper de. Hvor han har vendt seg bort i skam! Moab er til latter og frykt for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal den komme og bre ut sine vinger over Moab.
41Byene blir erobret og festningene tatt. På den dagen skal Moabs helters hjerter være som en kvinnes i fødselsrier.
42Og Moab skal bli utslettet som et folk, fordi han har vært hovmodig mot Herren.
43Frykt, grav og snare er over deg, Moabs innbyggere, sier Herren.
13Moab skal bli skamfull over Kamosj, slik Israels hus ble skamfullt over Betel, deres tillitssted.
14Hvordan kan dere si: 'Vi er helter, sterke menn for krig'?
15Moab er ødelagt, byene hans er inntatt, hans beste unge menn er gått ned til slakting, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke er nær, hans elendighet haster mot.
17Sørg over ham, alle hans naboer, alle som kjenner hans navn. Si: 'Hvordan er staven av styrke brutt, staven av prakt!'
18Gå ned fra ære, sitt tørstende, du datter Dibon, for Moabs ødelegger kommer opp mot deg, han ødelegger dine festninger.
20Moab er ydmyket, for det er knust. Rop og skrik, fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, Jahas og Mefa’at,
7Fordi du stolte på dine egne gjerninger og skatter, skal også du bli tatt til fange. Kamosj skal dra i eksil med sine prester og fyrster.
8En ødelegger skal komme over alle byene, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal bli ødelagt, og sletten skal legges i ruiner, slik Herren har talt.
9Gi vinger til Moab, for hun skal flykte. Byene hennes skal bli til ruiner, uten noen som bor der.
45I skyggen av Hesjbon har de flyktende tatt opphold, for en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, som fortærer Moabs side og skallet på stridsmennene.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra - til et rike av nesler, saltgraver og evig ødeleggelse. Mitt folks rest skal plyndre dem, min nasjon skal tikaste dem.
2Som en flyktende fugl, som en bortjaget rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
24over Keriot og Bosra, og over alle Moabs byer, både fjern og nær.
25Moabs horn er kuttet av, og armen er brukket, sier Herren.
26Gjør den drukken, for den har vært hovmodig mot Herren; så Moab velter seg i sin spy og også skal bli latterliggjort.
33Glede og fryd er borte fra fruktgården, i Moabs land har jeg gjort ende på vinen i karrene. Ingen skal tråkke vin i vinpresser med jubelrop. Jubelropene er ikke lenger jubel.
34Slik er ropet fra Hesjbon til Elale, selv til Jahas, høyt opp til Soar og Horonaim, ved Eglat-Sjelisjia, for også Nimrims vann skal bli til ørkenområder.
35Jeg skal gjøre slutt på Moab, sier Herren, han som bringer offer på offerhøyde og brennerantenskap for sin gud.
36Derfor roper mitt hjerte som fløyter mot Moab, mitt hjerte roper mot mennene i Kir-Heres som fløyter, for rikdommen som ble samlet, er gått tapt.
31Derfor vil jeg rope over Moab, ja rope for hele Moabs skyld, for mennene i Kir-Heres skal jeg sørge.
7Derfor skal Moab gråte for Moab; alle skal gråte. Gråt for de knuste druekakene fra Kir-Hareset, dere som er helt knuste.
3Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre, bær sørgeklær, klag og løp omkring i murene. For deres konge skal gå i landflyktighet, sammen med sine prester og fyrster.
1Budskapet om Moab: På en natt ble Ar, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt. På en natt ble Kir, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja, for fire, vil jeg ikke skåne dem, fordi de brente kongen av Edoms ben til kalk.
2Derfor vil jeg sende ild mot Moab, og det skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i uro, med krigsrop og lyden av horn.
8Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
4Hesjbon og Elale roper høyt. Deres stemmer bærer helt til Jahas. Derfor roper Moabs stridsmenn, deres sjeler skjelver av frykt.
5Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
12Når Moab nå viser seg sliten på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke nå fram.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab tidligere.
6Men etterpå skal jeg føre Ammons barns fangenskap tilbake, sier Herren.
4La mine flyktninger bo hos deg, Moab, vær et skjul for dem for ødeleggeren. For undertrykkelsen er forbi, ødeleggelsen er slutt, undertrykkerne er borte fra landet.