Jeremia 50:33
Så sier Herren hærskarenes Gud: Undertrykt er Israels barn, også Judas barn, og alle som holder dem fanget, nekter å gi slipp på dem.
Så sier Herren hærskarenes Gud: Undertrykt er Israels barn, også Judas barn, og alle som holder dem fanget, nekter å gi slipp på dem.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holder dem fanget, holder fast på dem; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren av hærskarene; Israels barn og Judas barn var undertrykt sammen: og alle som tok dem til fangene holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn er undertrykt, og Judas barn også, og alle som førte dem i fangenskap, nekter å la dem gå.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Slik sier Herren Sebaot: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen; alle som tok dem til fange, holdt dem fast og nektet å slippe dem fri.
Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.
This is what the LORD of Hosts says: The people of Israel and the people of Judah are oppressed together. All their captors hold them fast and refuse to let them go.
Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
Saa sagde den Herre Zebaoth: Israels Børn ere fortrykte, og Judæ Børn tillige, og Alle, som toge dem fangne, holde paa dem, de vægre sig for at lade dem fare.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
Thus says the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all who took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah were oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykte sammen; og alle som tok dem til fange holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå.
Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Israels barn og Judas barn er knust sammen: alle som tok dem som fanger holder et stramt grep på dem; de lar dem ikke gå.
Thus saieth the LORDE of hoostes: The children of Israel & Iuda suffre violence together. All they that haue them in captiuyte, kepe them fast, & wil not let them go:
Thus saieth the Lord of hosts, The children of Israel, and the children of Iudah were oppressed together: and all that tooke them captiues, held them, and would not let them goe.
Thus saith the Lorde of hoastes, The children of Israel and Iuda suffer violence together, all they that haue them in captiuitie kepe them fast, and wyll not let them go.
¶ Thus saith the LORD of hosts; The children of Israel and the children of Judah [were] oppressed together: and all that took them captives held them fast; they refused to let them go.
Thus says Yahweh of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus said Jehovah of Hosts: Oppressed are the sons of Israel, And the sons of Judah together, And all their captors have kept hold on them, They have refused to send them away.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
Thus saith Jehovah of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
This is what the Lord of armies has said: The children of Israel and the children of Judah are crushed down together: all those who took them prisoner keep them in a tight grip; they will not let them go.
Thus says Yahweh of Armies: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all who took them captive hold them fast; they refuse to let them go.
The LORD of Heaven’s Armies says,“The people of Israel are oppressed. So too are the people of Judah. All those who took them captive are holding them prisoners. They refuse to set them free.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Deres gjenløser er sterk, Herren hærskarenes Gud er hans navn. Han vil virkelig gå i rette for deres sak, for å gi landet ro og skape uro for de som bor i Babylon.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg har ført fra Jerusalem til Babylon:
10Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?
11Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.
2Folkeslag skal ta dem med og føre dem til deres sted, og Israels hus skal eie dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal holde sine fanger og herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte og uro og det harde arbeidet du har blitt pålagt,
24Skal bytte tas fra en helt, eller kan de rettferdiges fanger reddes?
25Ja, så sier Herren: Selv de fangne hos en helt skal tas bort, og de som borgeren tok, skal slippe fri. Jeg vil stride mot dem som strider med deg, og dine barn vil jeg frelse.
2De krummer seg, de faller sammen, de klarer ikke å redde byrden, og deres sjeler er i fangenskap.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
4Disse er de ord som Herren talte til Israel og til Juda:
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebuzaradan, høvdingen for livvaktene, hadde latt ham gå fri fra Rama, da han tok ham med som fange, bundet med lenker blant de bortførte fra Jerusalem og Juda, de som ble ført bort til Babylon.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
21Ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal føres til Babel, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg bringe dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt Babylons konges åk.
8Det skal skje den dagen, sier Herren over hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
17Derfor sier Herren: Dere adlød ikke meg ved å proklamere frihet for hver mann sin bror og for hver mann sin nestemann. Se, jeg proklamerer frihet for dere til sverdet, til pesten og til hungersnøden, sier Herren. Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle kongerikene på jorden.
11Som et belte kleber seg til mannens liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus klebe seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd, men de ville ikke høre.
14Den som er bøyd vil snart bli fri, han skal ikke dø i lenker og han skal ikke mangle brød.
11Men det folket som legger sin nakke under åket til kongen av Babel og tjener ham, det folket skal jeg la bli på sitt eget land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
11Derfor førte Herren Assyrerkongens hærførere mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med lenker av bronse, og førte ham til Babylon.
4På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, og med gråt skal de dra av sted og søke Herren sin Gud.
22Men dette folket er ranet og plyndret, de er fanget i hull, gjemt i fangehull. De er blitt til rov, uten noen som redder, plyndret, uten noen som sier: 'Gi det tilbake!'.
17Israel var en bortjaget sau, jaget av løver. Først har Assyriakongen fortært det, og deretter gnager Nebukadnesar, Babylons konge, beinet rent.
18Derfor, så sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal hjemsøke Babylons konge og hans land, som jeg hjemsøkte Assyrikongen.
20Derfor, hør Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt bort fra Jerusalem til Babylon.
5Vi er like av kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli slaver, og noen av våre døtre er allerede i slaveri. Vi har ingen makt til å stoppe det, for våre marker og vingårder tilhører andre.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem for å utrope frihet for dem.
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babylon, og jeg vil få dem alle til å flykte ned, til og med kaldeerne, i sine skip som jubler.
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
11Men deretter vendte de om og tok tilbake sine slaver og slavinner som de hadde satt fri, og tvang dem til å være slaver igjen.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse folkene, for å tjene Nebukadnesar, Babylons konge. De skal tjene ham, og jeg har også gitt markens ville dyr under hans hånd.
13Nå vil jeg bryte åket hans av deg og rive av dine bånd.
27Derfor vil jeg føre dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren, hærskarenes Gud, hans navn.
4Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og hele Judas eksil som drog til Babylon, vil jeg også føre tilbake til dette stedet, sier Herren, for jeg vil bryte Babylons konges åk.
33For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babylons datter er som et treskeplatå når det blir trampet ned. Om kort tid kommer hennes høst.
5Så hva har jeg her, sier Herren, når mitt folk er blitt tatt bort uten betaling? Herskerne deres hyler, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn spottet.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle hennes byer hele det onde som jeg har talt imot dem, fordi de har gjort sin nakke stiv for ikke å høre mine ord.
8Men det folket og den nasjonen som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og som ikke vil legge sin nakke under hans åk, det folket, sier Herren, vil jeg straffe med sverd, med hungersnød og med pest, inntil jeg har utryddet dem ved hans hånd.
13Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier. Han skal bygge min by og slippe mine fanger fri, ikke for løsepenger og ikke for bestikkelser, sier Herren over hærskarene.
16så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om alt folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro med dere i eksilet.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.
26Jeg vil overgi dem til dem som ønsker deres liv, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans tjenere. Men etterpå skal det være bebodd igjen som i gamle dager, sier Herren.
28Lyden av de som har flyktet og sluppet unna Babylon, for å kunngjøre i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn for hans tempel.
46Han lot dem finne nåde hos alle som tok dem til fange.