Dommernes bok 13:21
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg aldri mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
Og Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da visste Manoah at han var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans hustru. Da forstod Manoah at det var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Guds engel.
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
The angel of the Lord did not appear again to Manoah and his wife. Then Manoah realized that he was the angel of the Lord.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel.
Og Herrens Engel lod sig ikke ydermere see for Manoah og for hans Hustru; da fornam Manoah, at det var Herrens Engel.
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
But the angel of the LORD did not appear again to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he was an angel of the LORD.
Herrens engel viste seg ikke lenger for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Men Herrens engel ble ikke sett mer av Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
And the angell of ye LORDE appeared nomore vnto Manoah & his wife. The knewe Manoah, that it was an angell of the LORDE,
(So the Angel of the Lorde did no more appeare vnto Manoah and his wife.) Then Manoah knewe that it was an Angel of the Lord.
(But the angel of the Lord did no more appeare vnto Manoah and his wyfe:) And then Manoah knewe that it was an angel of the Lorde,
But the angel of the LORD did no more appear to Manoah and to his wife. Then Manoah knew that he [was] an angel of the LORD.
But the angel of Yahweh did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Yahweh.
and the messenger of Jehovah hath not added again to appear unto Manoah, and unto his wife, then hath Manoah known that He `is' a messenger of Jehovah.
But the angel of Jehovah did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Jehovah.
But the angel of Jehovah did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Jehovah.
But the angel of the Lord was seen no more by Manoah and his wife. Then it was clear to Manoah that he was the angel of the Lord.
But the angel of Yahweh did no more appear to Manoah or to his wife. Then Manoah knew that he was the angel of Yahweh.
The LORD’s angel did not appear again to Manoah and his wife. After all this happened Manoah realized that the visitor had been the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»
16Herrens engel svarte Manoah: «Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil forberede et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
17Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
18Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn, det er underfullt.»
19Da tok Manoah geitungen og matofferet og ofret det på klippen til Herren. Og han utførte et under mens Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»
7«Men han sa til meg: 'Du skal bli med barn og føde en sønn, derfor må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv til sin dødsdag.'»
8Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
9Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, jeg er han.»
12Manoah spurte: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være barnets livsførsel og hvordan skal det handle?»
13Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen skal holde seg fra alt det jeg har sagt til henne.»
22Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
21Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
23Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»
2Det var en mann fra Sora, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.»
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, av Abieser-slekten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for Midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»
15Herrens engel ropte igjen til Abraham fra himmelen
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Shilo, for der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
26Igjen gikk Herrens engel videre og stilte seg i et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til hverken høyre eller venstre.
20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med dradd sverd i hånden, og han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: 'Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke gå samme vei tilbake som du kom.'
7Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
9Hun sa til mannen sin: 'Se, jeg har forstått at denne mannen som regelmessig kommer til oss, er en hellig Guds mann.'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
24Herrens engel stilte seg da i en trang passasje mellom vingårdene, med mur på begge sider.
3Så viste Herren meg fire håndverkere.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
10Så dro han en annen vei og gikk ikke tilbake den veien han kom til Betel.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens støtte flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt hjemland, delte sitt løfte med meg og sverget det til meg og sa: 'Din etterkommer vil jeg gi dette landet.' Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn der.