Dommernes bok 20:7
Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."
Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."
Se, dere er alle israelitter; kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.
Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; kom med råd og si hva dere mener.
Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, alle dere israelitter, gi nå råd og beslutning her!»
Now, all you Israelites, give your verdict and advice here and now.
Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'
See, alle I ere Israels Børn; taler tilsammen og beraadslaaer eder her.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.
Behold, you are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.
Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
Her er dere nå, Israels barn; gi nå deres råd om hva som bør gjøres.
Beholde, here are ye children of Israel: aduyse you well, and take this matter in hande.
Behold, ye are al children of Israel: giue your aduise, and counsell herein.
Beholde ye are all children of Israel, geue your aduice and counsel herein.
Behold, ye [are] all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
lo, ye `are' all sons of Israel; give for you a word and counsel here.'
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Here you all are, you children of Israel; give now your suggestions about what is to be done.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel."
All you Israelites, make a decision here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne i tolv deler, lem for lem, og sendte dem rundt omkring i hele Israels land.
30Alle som så det, sa: "Ingen slik ting har skjedd eller blitt sett siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk over dette, rådslå og tal."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
6Jeg tok min medhustru, skar henne opp i biter og sendte dem rundt i hele Israels arv, for de hadde begått uhyrlige ting og en skam i Israel.
8Så reiste hele folket seg som én mann og sa: "Ingen av oss skal dra tilbake til sitt telt, og ingen skal vende tilbake til sitt hus."
9"Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: vi skal gå opp mot den etter loddtrekning."
10Vi skal ta ti menn av hver hundre i alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av titusen, for å sørge for forsyninger for folket, så når de kommer til Gibea i Benjamin, kan de gjøre som fortalt om denne uhyrlige gjerningen som ble gjort i Israel."
11Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
13"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
3Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
11Derfor gir jeg det rådet at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde, og at du drar ut i kamp med dem.
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
19Lytt nå til meg, jeg vil gi deg råd, og Gud være med deg. Du skal være folkets representant overfor Gud og legge saken deres fram for Gud.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
13Velg kloke, forstandige og kjente menn fra hver av deres stammer, så jeg kan sette dem som ledere over dere.
14Dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
1Da dro alle Israels folks barn ut, og hele folket samlet seg som én mann, fra Dan til Be'er-Sheva, samt fra Gileads land, til Herren ved Mispa.
9Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
10barna deres, konene deres og innflytterne som er i leirene deres, fra vedhuggerne til vannbærerne.
6Se, Israels fyrster bruker sin makt for å utøse blod.
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
11Du skal steine dem til døde, for de har forsøkt å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehuset.
6Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme og talte til lederne i Israels tusener:
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
18Israels barn dro opp og gikk til Betel for å spørre Gud, og de spurte: "Hvem av oss skal først dra opp til kamp mot Benjamins barn?" Herren sa: "Juda skal først."
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Hør ikke på ham, og slå ikke til.»
6Se, en mann av Israels sønner kom og brakte en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
20Gi av din verdighet til ham, så hele Israels menighet vil høre på ham.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
2«Utfør hevn over midjanittene for israelittenes skyld. Etterpå skal du samles til ditt folk.»
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
19Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
27Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Ta hvert sitt sverd, gå fram og tilbake gjennom leiren fra port til port, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nærstående.'
21Så skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
9Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
16På den tiden befalte jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror, eller den fremmede som er hos ham.
16Så hør nå Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'
23Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."
7Stå nå fram, så vil jeg gå i rette med dere for Herrens åsyn om alle de gode gjerninger han har gjort mot dere og deres fedre.