Høysangen 6:12
Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.
Jeg visste det ikke, men sjelen min førte meg til min folks kongevogn.
Før jeg visste ordet av det, førte min sjel meg til Amminadibs vogner.
Før jeg visste ordet av det, førte sjelen min meg liksom vognene til Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg på vognen blant folkets hærer.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
Before I realized it, my desire set me among the chariots of my noble people.
Før jeg visste ordet av det, satte min lengsel meg blant mitt folks kongelige vogner.
Førend jeg vidste det, satte mig min Sjæl paa mit frivillige Folks Vogne.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
Before I was aware, my soul set me among the chariots of Amminadib.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
Jeg visste ikke selv, men det gjorde meg til vogner av mitt folk, Nadib.
Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
Før jeg visste ordet av det...
Then the charettes of the prynce of my people made me sodenly afrayed.
I knewe nothing, my soule set me as the charets of my noble people.
I knewe not that my soule had made me the charyot of the people that be vnder tribute.
Or ever I was aware, my soul made me [like] the chariots of Amminadib.
Without realizing it, My desire set me with my royal people's chariots. Friends
I knew not my soul, It made me -- chariots of my people Nadib.
Before I was aware, my soul set me `Among' the chariots of my princely people.
Before I was aware, my soul set me [Among] the chariots of my princely people.
Before I was conscious of it, ...
Without realizing it, my desire set me with my royal people's chariots. Friends
I was beside myself with joy! There please give me your myrrh, O daughter of my princely people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ta meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg til sine kammer. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
6Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut etter sporene av flokken, gjet dine små geiter ved gjeternes telter.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en hoppe blant faraos vogner.
10Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se de friske skuddene i dalen, for å se om vintreet blomstret og om granateplene hadde sprunget ut.
1Om natten, på min seng, lette jeg etter den som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2'Jeg vil reise meg nå og gå omkring i byen; i gatene og på torgene vil jeg søke den som min sjel elsker.' Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. 'Har dere sett den som min sjel elsker?' spurte jeg.
4Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle kjøpmenns krydder?
6Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
10og ganen din som den beste vin, som går ned lettelig for min elskede og får de sovendes lepper til å tale.
11Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
12Kom, min elskede, la oss gå ut til markene, la oss overnatte i landsbyene.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til bedene for krydderplanter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han som beiter blant liljene.
4Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de gjør meg urolig. Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead.
12Mens kongen satt ved sitt bord, spredte min nardus sin duft.
13En pose med myrra er min elskede for meg, han vil ligge mellom mine bryst.
14En dusk med henna er min kjæreste for meg i En-Gedis vingårder.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som beiter blant liljene.
17Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
10Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
13Du som sitter i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den!
14Fly, min elskede, og vær som en gasell eller som en ung hjort på de velluktende fjell.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markenes rådyr, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
8Hør! Det er min elskedes stemme! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har høstet min myrra med mine krydder. Jeg har spist min honning med min honningkake. Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner, drikk og bli beruset, mine kjære.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
6Ditt hode hever seg som Karmel, og ditt hår er som purpur; kongen er fanget i krøllene dine.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg lengtet etter hans skygge, og der satte jeg meg; hans frukt er søt for min gane.
4Han har ført meg til vinkjelleren, og hans banner over meg er kjærlighet.
4Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Slik fant jeg fred i hans øyne.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med ett av dine øyne, med en perle fra halskjedet ditt.
1Å, om du var som en bror for meg, som ble ammet ved min mors bryst! Dersom jeg fant deg ute, kunne jeg kysse deg uten at noen foraktet meg.
2Jeg ville lede deg og ta deg med til min mors hus, der hun lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
26På dette våknet jeg, og jeg så; min søvn var behagelig for meg.