Jeg vil utgyde nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på ham som de har gjennomstøt, og de skal sørge over ham som de sørger over en enebarn og gråte bittert over ham som man gråter over førstefødte.
Jeg vil utgyte over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn, og være i bitter sorg over ham som en er i bitter sorg over sin førstefødte.
Jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens Ånd. Da skal de se opp til meg, han som de har gjennomboret; de skal sørge over ham som en sørger over den enbårne og klage bittert over ham som en klager bittert over den førstefødte.
Jeg vil utøse over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem en ånd av nåde og bønn. Da skal de se opp til meg, ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn og klage bittert over ham som en klager over den førstefødte.
Og jeg vil gi en ånd av nåde og bønn over Davids hus og innbyggerne i Jerusalem. De skal se mot meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbåren sønn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal være i bitterhet over ham som en er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil utgyte over huset til David og innbyggerne i Jerusalem, nådens og bønnens ånd; de skal se på meg som en de har gjennomstunget, og de skal sørge for ham, som man sørger for sin eneste sønn, og være i bitterhet for ham, som en som er i bitterhet for sin førstefødte.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over alle som bor i Jerusalem. De skal se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og klage bittert over ham som man klager bittert over den førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg skal overøse Davids hus og Jerusalems innbyggere med nådens og bønnens ånd; de skal se til meg, den de har gjennomboret, og sørge over ham som den som sørger over sitt enebarn, og bli bitre over ham som en som mister sin førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har såret, og sørge over ham som over en enbåren sønn, klage over ham som man klager over en førstefødt.
And I will pour out on the house of David and the inhabitants of Jerusalem a spirit of grace and supplication. They will look on Me, the one they have pierced, and they will mourn for Him as one mourns for an only child and grieve bitterly for Him as one grieves for a firstborn son.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal gråte bittert over ham som man gråter over en førstefødt.
Og jeg vil udøse over Davids Huus og over hver, som boer i Jerusalem, Naadens og Bønnens Aand, og de skulle see til mig, hvilken de have igjennemstukket, og de skulle hyle over ham, som en Hylen over den eneste (Søn), og bedrøve sig bitterligen over ham, som man bedrøver sig bitterligen over den Førstefødte,
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; de skal se på meg, han de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet for ham som man er i bitterhet for sin førstefødte.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; og de vil se til meg, som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbårent sønn, og klage bittert over ham, som man klager over den førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en ånd av nåde og bønn, og de skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og være i bitter sorg som sorgen over en førstefødt.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet over ham som man er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil sende ned over Davids hus og over Jerusalems folk en ånd av nåde og bønn; og deres blikk vil vende seg mot ham som ble såret av deres hender: og de vil gråte for ham som for en enesønn, og deres sorg for ham vil være bitter, som sorgen over en førstefødt.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Morouer, vpon the house off Dauid and vpon the citesyns off Ierusalem, will I poure out the sprete of grace and prayer: so that they shal loke vpon me, whom they haue pearsed: and they shall bewepe him, as men mourne for their only begotten sonne: Yee and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will powre vpon the house of Dauid, and vpon the inhabitants of Ierusalem the Spirite of grace and of compassion, and they shall looke vpon me, whom they haue pearced, and they shall lament for him, as one mourneth for his onely sonne, and be sorie for him as one is sorie for his first borne.
Moreouer, vpon the house of Dauid & vpon the citezins of Hierusalem wyll I poure out the spirite of grace & compassion, so that they shall loke vpon me whom they haue pearsed, and they shal lamet for him as men mourne for their onely begotten sonne: yea, and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for [his] only [son], and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for [his] firstborn.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me{After "me," the Hebrew has the two letters "Aleph Tav" (the first and last letters of the Hebrew alphabet), not as a word, but as a grammatical marker.} whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
And I have poured on the house of David, And on the inhabitant of Jerusalem, A spirit of grace and supplications, And they have looked unto Me whom they pierced, And they have mourned over it, Like a mourning over the only one, And they have been in bitterness for it, Like a bitterness over the first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will send down on the family of David and on the people of Jerusalem the spirit of grace and of prayer; and their eyes will be turned to the one who was wounded by their hands: and they will be weeping for him as for an only son, and their grief for him will be bitter, like the grief of one sorrowing for his oldest son.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
“I will pour out on the kingship of David and the population of Jerusalem a spirit of grace and supplication so that they will look to me, the one they have pierced. They will lament for him as one laments for an only son, and there will be a bitter cry for him like the bitter cry for a firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddos dal.
12Landet skal sørge, hver slekt for seg, Davids hus' slekt for seg og deres kvinner for seg; Natans hus' slekt for seg og deres kvinner for seg.
9På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
6Og om noen spør ham: Hva er det for merker du har på hendene dine? Skal han svare: De har jeg fått i mine venners hus.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som er min venn, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så blir flokken spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
1På den dagen skal en kilde bli åpnet for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til renselse for synd og urenhet.
2Se, jeg gjør Jerusalem til en tung byrde for alle folkeslag omkring. Selv også over Juda skal den være en angst i beleiringen mot Jerusalem.
3På den dag vil jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folk. Alle som prøver å løfte den, vil sjerne seg selv. Alle jordens folk skal samles mot det.
1Å, om jeg hadde et hvilested i ørkenen for reisende, så skulle jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle mennesker.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'
19For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
4Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalems midte, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle de avskyelighetene som blir gjort i dens midte.'
10De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.
12De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.
13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
12De skal komme og synge med glede på Sions høyde, de skal strømme til Herrens gode gaver – korn, ny vin og olje, unge sauer og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger kjenne sorg.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
10'Derfor skal heller ikke jeg spare, og jeg skal ikke vise medlidenhet. Jeg gir dem deres egne gjerninger tilbake på deres hoder.'
4når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og renset Jerusalems blodskyld fra byens midte med domsånd og brennende ånd.
4Den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger rett overfor Jerusalem i øst. Oljeberget skal deles i to fra øst til vest, og danne en veldig dal, og halvparten av fjellet skal flytte seg nordover og halvparten sørover.
12Slå dere på brystene for de deilige marker, for de bærende vinstokker.
18Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
2For å forkynne et nådens år fra Herren, en hevnens dag fra vår Gud, og for å trøste alle sørgende.
3For å gi de sørgende på Sion en krone i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, en lovprisningens kappe i stedet for en nedslått ånd. De skal kalles rettferdighetens eiketrær, plantet av Herren til hans herlighet.
8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
9For se, den steinen jeg har lagt foran Josva – på den ene steinen er det syv øyne. Se, jeg skal risse inn en innskrift på den, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg skal ta bort skylden fra dette landet på en dag.
12Derfor vil jeg gi ham de mange som del, og de sterke skal han dele byttet med, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar de mange synd og gikk i forbønn for overtredere.
15Men han skal besteke mange folkeslag, konger skal lukke munnen på grunn av ham, for det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
26La deres boplass bli øde, ingen skal bo i deres telt.
3Vinpressen har jeg tråkket alene, og blant folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet på dem i min harme, så deres blod sprutet på mine klær, og jeg har farget hele drakten.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
4På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, og med gråt skal de dra av sted og søke Herren sin Gud.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle alle midjer i sekkestrie og gjøre hvert hode skallet. Jeg vil gjøre det som en sorg over en eneste sønn, og enden på det som en bitter dag.
2Jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene skal bli mishandlet. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.
30De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
9For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.