Sakarja 7:5
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Say to all the people of the land and the priests: 'When you fasted and mourned in the fifth and seventh months for these seventy years, did you really fast for me?'
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
Siig til alt Folket i Landet og til Præsterne, sigende: Der I fastede og hylede i den femte og i den syvende (Maaned), og det nu i halvfjerdsindstyve Aar, mon I da have fastet aldeles for mig selv?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When you fasted and mourned in the fifth and seventh months, even those seventy years, did you at all fast to Me, even to Me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Speake vnto all the people of the londe, and to the prestes, and saye: when ye fasted and mourned in the v & vij. moneth (now this lxx. yeares) dyd ye fast vnto me?
Speake vnto all the people of the land, and to the Priests, and say, When ye fasted, & mourned in the fift & seuenth moneth, euen the seuentie yeeres, did ye fast vnto me? doe I approoue it?
Speake vnto al the people of the land, and to the priestes, & say: When ye fasted and mourned in the fifth & seuenth moneth now this threescore & ten yeres, did ye fast vnto me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh [month], even those seventy years, did ye at all fast unto me, [even] to me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
`Speak unto all the people of the land, and unto the priests, saying:
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh `month', even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh [month], even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Say to all the people of the land and to the priests, When you went without food and gave yourselves to grief in the fifth and the seventh months for these seventy years, did you ever do it because of me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
“Speak to all the people and priests of the land as follows:‘When you fasted and lamented in the fifth and seventh months through all these seventy years, did you truly fast for me– for me, indeed?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
7Var det ikke disse ordene Herren forkynte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem og byene rundt bodde i fred og det var folk i Negev og lavlandet?
3De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"
4Da kom Herrens hærskarenes ord til meg, som sa:
3Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
4Se, dere faster for strid og trette og for å slå med urettferdig issel. Dere faster ikke på den dagen slik at deres røst kan høres i det høye.
5Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
6Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, å løse båndene av hån og slippe de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og bringe de hjemløse og fattige inn i ditt hus? Når du ser de nakne, dekke dem til, og ikke gjemme deg bort for dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
18Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg og sa:
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal være glede og fryd og gode høytider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
9I det femte året av Jojakims regjering, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måned, ble det utropt en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem og for alt folket som kom fra Judas byer.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg med hele ditt hjerte og med faste, gråt og klage.
13Kle dere i sørgeklær og klag, prester, sørg, alterets tjenere, kom, bli værende natten over i sørgeklær, dere som tjener min Gud, for offer og drikkoffer er stanset i Guds hus.
14Kunngjør en faste, kall inn til et høytid, samle de eldste, alle innbyggerne i landet, i Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
5Hva vil dere gjøre på høytidens dag og på Herrens festdag?
1I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop, og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, godtar jeg det ikke. Med sverd, sult og pest vil jeg gjøre ende på dem.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
5For dersom dere virkelig forbedrer deres veier og deres gjerninger, hvis dere gjør rett mellom en mann og hans neste,
7Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Og dere spør: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktelig.'
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
13Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer og spis kjøttet.
22For jeg talte ikke til deres fedre, og jeg befalte dem ikke den dag jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer og slaktoffer.
16Til prestene og hele dette folket sa jeg også: Så sier Herren: Lytt ikke til deres profeters ord som profeterer for dere og sier: 'Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel,' for de profeterer løgn for dere.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og talte, men dere hørte ikke, og jeg kalte dere, men dere svarte ikke,
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
6Så gå du og les fra bokrullen, ordene fra Herren, for folket i Herrens hus på en fastedag. Også for hele Juda som kommer fra byene sine, skal du lese dem.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere spør: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'.
6Og Herren sa til meg: Rop alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene av denne pakten og gjør dem.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
21Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
7På den tiende dagen i denne sjuende måneden skal dere ha en hellig samling og ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe arbeid.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
8Og de kom til Jerusalem i femte måned, i det syvende året av kongens regjeringstid.
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
6Det er også jeg som har gitt dere rene tenner i alle deres byer, og mangel på brød i alle deres steder, men likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
6Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
7Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.
2Dette var hva profeten Jeremia talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem,
9Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
13Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.