1 Kongebok 18:7
Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Og mens Obadja var på veien, møtte Elias ham; han kjente ham, falt ned på sitt ansikt, og sa: Er du min herre, Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
While Obadiah was walking along the road, Elijah met him. Obadiah recognized him, bowed to the ground, and said, "Is it really you, my lord Elijah?"
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
Men det skede, der Obadias var paa Veien, see, da mødte Elias ham; og han kjendte ham, og faldt paa sit Ansigt og sagde: Er det dig, min Herre, Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Han kjente ham igjen, falt på ansiktet, og sa: Er det deg, min herre Elia?
And as Obadiah was on the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Are you my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, kom Elia for å møte ham; han kjente igjen Elia, kastet seg ned og sa: 'Er det deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Now whan Abdia was on ye waye, Elias met him. And whan he knewe him, he fell downe vpon his face, & sayde: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Eliiah met him: & he knew him, and fell on his face, and said, Art not thou my lord Eliiah?
And it chaunced that as Obadia was in the way, beholde Elias met him, and he knew him, and fell on his face, and saide: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, [Art] thou that my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it you, my lord Elijah?
and Obadiah `is' in the way, and lo, Elijah -- to meet him; and he discerneth him, and falleth on his face, and saith, `Art thou he -- my lord Elijah?'
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And while Obadiah was on his way, he came face to face with Elijah; and seeing who it was, he went down on his face and said, Is it you, my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he recognized him, and fell on his face, and said, "Is it you, my lord Elijah?"
As Obadiah was traveling along, Elijah met him. When he recognized him, he fell facedown to the ground and said,“Is it really you, my master, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han svarte ham: 'Ja, jeg er det. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.'
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller et kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' tok han en ed fra kongeriket og folket om at de ikke hadde funnet deg.
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har ikke min herre fått høre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, at jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil drepe meg.'
15Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham alt dette. Akab dro for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det deg, du som plager Israel?'
6De fordelte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil gi regn over jorden.'
2Så dro Elia av sted for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
4Dengang da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
8De svarte: 'En mann med hårete klær og lærbelte om livet.' Og kongen sa: 'Det er Elia, tesbiten.'
9Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
14Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, vil det ikke komme dugg eller regn i disse årene, med mindre jeg sier det.'
2Herrens ord kom til ham, og det sa:
9Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
18Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Nabots vingård; han har dratt dit for å ta den.
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
46Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
14Han dro av sted etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Da spurte han ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja.'
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
41Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
3Men Herrens engel talte til Elia, tesbiten, og sa: 'Gå opp og møt budbringerne fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere drar for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?'
4Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
19Så dro Elia derfra og fant Elisja, Saffats sønn, som var i ferd med å pløye med tolv par okser foran seg, og han pløyde med det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet profetens kappe over ham.
11Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
2Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
3Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
11Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'