1 Kongebok 18:39
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Hele folket så dette og falt med ansiktet mot jorden, og de sa: Herren – han er Gud! Herren – han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
When all the people saw it, they fell facedown and said, "The LORD, He is God! The LORD, He is God!"
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
Og alt Folket saae det, og de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
Whan all the people sawe that, they fell vpon their faces, and sayde: The LORDE is God, ye LORDE is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and saide, The Lord is God, the Lord is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and sayde: The Lord he is God, the Lorde he is God.
And when all the people saw [it], they fell on their faces: and they said, The LORD, he [is] the God; the LORD, he [is] the God.
When all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Yahweh, he is God; Yahweh, he is God.
And all the people see, and fall on their faces, and say, `Jehovah, He `is' the God, Jehovah, He `is' the God.'
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
And when the people saw it, they all went down on their faces, and said, The Lord, he is God, the Lord, he is God.
When all the people saw it, they fell on their faces. They said, "Yahweh, he is God! Yahweh, he is God!"
When all the people saw this, they threw themselves down with their faces to the ground and said,“The LORD is the true God! The LORD is the true God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så sendte Akab bud utover hele Israel og samlet profetene på Karmel-fjellet.
21Elia gikk frem for hele folket og sa: 'Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal er gud, så følg ham.' Folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: 'Jeg er den eneste profeten av Herren som er igjen, mens Baals profeter er fire hundre og femti.'
23Gi oss to okser. La dem velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på ved, men de skal ikke tenne opp ild. Jeg skal lage den andre oksen, legge den på ved og heller ikke tenne opp ild.
24Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Da svarte hele folket og sa: 'Det er godt.'
25Elia sa til Baals profeter: 'Velg dere en okse og gjør det først, for dere er mange, og påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.'
26De tok den oksen de fikk og gjorde i stand. Så påkalte de Baals navn fra morgen til middag, og sa: 'Baal, svar oss!' Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hinket rundt alteret de hadde laget.
27Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
28Så ropte de med høy stemme og skar seg selv, slik de pleide, med sverd og spyd, til blodet rant på dem.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften ble fylt med vann.
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og også vannet i grøften slikket den opp.
24Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
40Elia sa til dem: 'Grip Baals profeter! La ikke en av dem slippe unna!' De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
3Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
4Kongen og hele folket frembar brennoffer og fredsoffer i tilbedelse foran Herren.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
60så alle folk på jorden må innse at Herren er Gud, det finnes ingen annen.
30Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Hele folket nærmet seg ham. Da reparerte Han Herrens alter som var revet ned,
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en mann av Gud, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første kommandantene og deres femti menn. Men nå, vær så snill og spar mitt liv.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
35Det ble vist deg slik at du skulle vite at Herren er Gud; det er ingen annen enn han.
7Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
11Herren sa: 'Gå ut og stå stille på fjellet foran Herren.' Og se, Herren kom forbi. En stor og sterk vind rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
39Vær nå klar over dette i dag, og legg det på hjertet, at Herren er Gud i himmelen over og på jorden nedenfor. Det finnes ingen annen.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
9Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
10Elia svarte kommandanten: 'Hvis jeg er en mann av Gud, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
11Herrens frykt vil komme over dem, for han skal fjerne all tilbedelse av guder på jorden; folkene på øyene skal tilbe ham fra sine steder.
28Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
11Da vi hørte det, gikk motet ut av oss, og ingen hadde lenger ånd til å holde stand mot dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
31Folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilbad.
15Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
15Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for han har vist sin makt da egypterne handlet med overmot mot dem.'
19Det er sant, Herre, at Assyrias konger har bidratt til ødeleggelse av alle disse landene og deres riker.
20Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre.
18Ja, Herre, Assyrias konger har vunnet over folkene og ødelagt deres land,
29Da ofringen var avsluttet, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.
20David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
27Herren er Gud, og han gir oss lys. Fest offeret med tau, helt til alterets horn.
17For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og forferdelige Gud, som ikke viser partiskhet og ikke tar imot bestikkelser.
10Men Herren er den sanne Gud. Han er den levende Gud og evige konge. Jorden skjelver ved hans vrede, og folkene kan ikke stå for hans harme.
14Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa: