2 Samuelsbok 11:25
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Then David{H1732} said{H559} unto the messenger,{H4397} Thus shalt thou say{H559} unto Joab,{H3097} Let not this thing{H1697} displease{H3415} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398} one as well as another;{H2090} make thy battle{H4421} more strong{H2388} against the city,{H5892} and overthrow{H2040} it: and encourage{H2388} thou him.
Then David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the messenger{H4397}, Thus shalt thou say{H559}{(H8799)} unto Joab{H3097}, Let not this thing{H1697} displease{H3415}{(H8799)}{H5869} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398}{(H8799)} one as well as another{H2090}: make thy battle{H4421} more strong{H2388}{(H8685)} against the city{H5892}, and overthrow{H2040}{(H8798)} it: and encourage{H2388}{(H8761)} thou him.
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 David sendte så beskjed til Joab: «Send Uria hetitten til meg.» Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det og hvordan krigen gikk.
8 Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
11 Uria svarte David: «Paktsarkene, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger ute på marken. Skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
12 David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
13 David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham slik at han blir truffet og dør.»
16 Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
18 Joab sendte meldinger for å fortelle David alt om krigen.
19 Joab instruerte budbringeren: «Når du har fortalt kongen alt om krigen, hør om han blir opprørt og spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
20 om kongens sinne flammer opp og han spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nærme byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem traff Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet et møllestein over ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Si da til kongen: 'Din tjener Uria hetitten er også død.'»
22 Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 Skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere, og noen av kongens menn døde. Din tjener Uria hetitten er også død.»
26 Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
11 Slik sier Herren: 'Jeg skal bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine for øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem midt på lys dag.'
11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: 'Hvem enn som ønsker Joab, og hvem enn som er for David, la ham følge Joab!'
15 Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
6 David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
31 Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt dit for å begrave de drepte, slo han alle guttebarn i Edom.
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'
4 Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.
12 Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.'
13 David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
10 David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
1 Om våren, når kongene vanligvis dro ut i krig, sendte David Joab sammen med sine tjenere og hele Israel. De overvant ammonittene og beleiret byen Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
5 «Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
6 «Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
13 'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'
3 Joab svarte kongen: 'Må Herren din Gud mangedoble folkets tall hundre ganger, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor ønsker min herre kongen å pålegge dette?'
21 Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
8 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av tapre krigere.
15 Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
11 David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.
5 Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
3 David sendte en budbringer for å finne ut hvem kvinnen var. Budbringeren sa: «Dette er Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten.»
27 Joab sendte budbringere til David og sa: 'Jeg har kjempet mot Rabba og inntatt vannbyen.'
28 'Nå, samle resten av folket og beleir byen, ellers vil jeg innta byen, og den vil bli kalt etter mitt navn.'