2 Samuelsbok 16:11
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.»
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som kommer fra mitt liv, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitt! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David then said to Abishai and all his servants, "Look, my own son who came from my own body is trying to take my life. How much more now this Benjamite! Leave him alone; let him curse, for the Lord has told him to.
David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'
Og David sagde til Abisai og til alle sine Tjenere: See, min Søn, som er kommen af mit Liv, søger efter mit Liv, og hvi skulde ikke meget mere nu denne Benjaminit (gjøre det)? lader ham være, og lader ham bande, fordi Herren har sagt det til ham.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra meg, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbannne, for HERREN har bedt ham om det.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth from my own body, seeks my life: how much more now may this Benjamite do it? Let him alone, and let him curse; for the LORD has bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten? La ham være, la ham forbanne, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se, min egen sønn som kom fra mitt indre, søker mitt liv, hvor mye mer nå en Benjaminitter; la ham være i fred og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn som er kommet fra min kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer vil ikke denne benjaminitten gjøre det! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'
And Dauid sayde vnto Abisai and to all his seruauntes: Beholde, my sonne which came of my body, seketh after my lyfe, how moch more now the sonne of Iemini? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him:
And Dauid sayd to Abishai, and to all his seruants, Beholde, my sonne which came out of mine owne bowels, seeketh my life: then howe much more now may this sonne of Iemini? Suffer him to curse: for the Lord hath bidden him.
And Dauid sayde to Abisai, and to all his seruautes, Behold, my sonne which came of myne owne bowels, seketh my lyfe: How much more then may this sonne of Iemini do it? Suffre him to curse, for the Lorde hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now [may this] Benjamite [do it]? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life: how much more [may] this Benjamite now [do it]? let him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
And David saith unto Abishai, and unto all his servants, `Lo, my son who came out of my bowels is seeking my life, and also surely now the Benjamite; leave him alone, and let him revile, for Jehovah hath said `so' to him;
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more `may' this Benjamite now `do it'? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more [may] this Benjamite now [do it] ? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai and to all his servants, You see how my son, the offspring of my body, has made designs against my life: how much more then may this Benjamite do so? Let him be, and let him go on cursing; for the Lord has given him orders.
David said to Abishai, and to all his servants, "Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life. How much more this Benjamite, now? Leave him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
Then David said to Abishai and to all his servants,“My own son, my very own flesh and blood, is trying to take my life. So also now this Benjaminite! Leave him alone so that he can curse, for the LORD has spoken to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kom kong David til Bahurim, og der kom en mann ut fra Sauls familie, hans navn var Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
6Han kastet steiner på David og på alle kongens tjenere, mens mennene fra folket og krigerne sto ved Davids høyre og venstre side.
7Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
8Herren har latt alt kreve deg tilbake for all din blodsskyld i Sauls hus, hvis kongerike du har tatt. Herren har overgitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, du har fått dette som en konsekvens av din egen ondskap, for du er en blodig mann.»
9Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
12Kanskje vil Herren se på min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»
13Så gikk David og hans menn på veien, mens Sjimi gikk langs åssiden på motsatt side og forbannet, kastet steiner på ham og spredde støv.
21For din tjener vet at han har syndet. Se, nå er jeg den første fra hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
8«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
8Da sa Abishai til David: «I dag har Gud gitt fienden din i din hånd. La meg spidde ham til jorden med spydet én gang for alle; jeg skal ikke slå ham to ganger.»
9Men David sa til Abishai: «Ikke drep ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og forbli uskyldig?»
10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
9Måtte Gud straffe Abner om jeg ikke handler for David som Herren har lovet ham.
6David sa til Abisjai: 'Sjeba, sønn av Bikri, utgjør nå en større trussel mot oss enn Absalom. Ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han søke til seg befestede byer og unnslippe oss.'
14David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'
15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
11I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
8'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
22Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
17Han elsket forbannelsen, så la den komme over ham. Han ville ikke ha velsignelsen, så la den være langt fra ham.
28Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
6Men etterpå kjente David en skyldfølelse fordi han hadde skåret av Sauls kappe.
11Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
17Men Abisjai, sønn av Seruja, hjalp ham og drepte filisteren. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut med oss i krig igjen, så du ikke setter Israels liv i fare.'
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
11En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: 'Hvem enn som ønsker Joab, og hvem enn som er for David, la ham følge Joab!'
9Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
14Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'
56Da sa kongen: 'Finn ut hvem denne unge mannen er.'
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abishai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abishai svarte: «Jeg vil gå med deg.»
26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
15Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?
19I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.