5 Mosebok 33:6
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke.
La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Må Ruben leve og ikke dø, om enn hans menn er få.
La Ruben leve og ikke dø; måtte hans menn være mange.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være mange.
La Ruben leve, og ikke dø; la hans etterkommere være mange.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være få.
La Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være tallrike.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø; og la ikke hans folk bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men la hans folk være få.
May Reuben live and not die, and may his men be few in number.
Måtte Ruben leve og ikke dø, men hans menn være få i nummer.
Ruben skal leve og ikke døe; og hans Mænd skulle være en liden Hob.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans menn være få.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
La Ruben leve og ikke dø; må hans menn ikke bli få.
La Ruben leve og ikke dø, men la hans menn være mange.
La Ruben få leve og ikke dø, og la ikke mennene hans være få.
La Reuben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Ruben shall lyue and shall not dye: but his people shalbe few in numbre.
Let Ruben lyue, and not dye, and his people be fewe in nombre.
Let Reuben liue, and not die, though his men be a small nomber.
Let Ruben lyue, and not dye, and be fewe in number.
¶ Let Reuben live, and not die; and let [not] his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die, And let his men be a number.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
Let life not death be Reuben's, let not the number of his men be small.
"Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few."
Blessing on Reuben May Reuben live and not die, and may his people multiply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
22Og Ruben sa til dem: 'Søk ikke å utgyte blod. Kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.' Han ønsket å redde ham og bringe ham tilbake til sin far.
7Om Juda sa han: 'Hør, Herre, på Judas bønn, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender har kjempet; vær hans sterke beskyttelse mot motstanderne.'
3'Ruben, du er min førstefødte, min styrke, begynnelsen på min kraft, hedret i makt og verdighet.'
20Av Rubens sønner, Israels førstefødte: Deres etterkommere etter slekter og familier, ved å telle navnene, hode for hode, alle menn fra tjue år og oppover som kunne gå i krig.
21De registrerte i Rubens stamme var førtiseks tusen fem hundre.
37Da sa Ruben til sin far: 'Du kan ta livet av mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Gi ham i min varetekt, så skal jeg føre ham tilbake.'
38Men han sa: 'Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis noe skjer med ham på veien, vil dere bringe meg sorg til dødsriket.'
7Dette var slektene til Rubens etterkommere, og de som er talt var 43 730.
8Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt: både Jakob og hans sønner. Jakobs førstefødte var Ruben.
9Sønnene til Ruben var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.
6Ved siden av Efraims grense, fra øst til vest, skal Ruben få sin del.
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3Jissakar, Sebulon og Benjamin,
6Moses sa til Gadittene og Rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her med dyrene?
15Moses ga arv til klanene til Rubens stamme.
22Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det.
23Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, deretter Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
14Dette er stammefedrene i deres slekter. Sønnene til Ruben, Israels førstefødte: Hanok, Pallu, Hezron og Karmi. Dette er Rubens slekter.
5Ruben, Israels førstefødte, og hans etterkommere: Fra Hanok kom Hanokittene.
1Sønner av Ruben, Israels førstefødte, for han var den førstefødte. Men da han vanæret sin fars ære, ble førstefødselsretten overført til sønnene av Josef, Israels sønn, og Ruben ble ikke lenger ansett som førstefødt.
16Hvorfor sitter du ved inngangene og lytter til fløytespillet blant gjengene? Ved Rubens delinger var det stor strid i hjertene.
33Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.
32Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: HERREN har sett min nød, nå vil min mann elske meg.
11Velsign, Herre, hans kraft, og vær tilfreds med hva han gjør. Knus hoftene på dem som motarbeider ham og hater ham, så de ikke kan reise seg igjen.
5Og han ble konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, sammen med Israels stammer.
2Salig er den som viser omsorg for den trengende. På ulykkens dag vil Herren redde ham.
1Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:
16Summen av de opptalte i Rubens leir er ett hundre femti tusen fire hundre femti, etter sine hærflokker. De skal marsjere som de andre.
8Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
23Grensen for Rubens barn var Jordan-elven. Dette var arven til Rubens barn, etter deres klaner: byene og deres landsbyer.
22Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'
3Ruben, Israels førstefødte sønner: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.
5Disse er navnene på mennene som skal stå med dere: Fra Ruben, Elisur, sønn av Sjedeur;
31Gadittene og Rubenittene svarte: Det som Herren har sagt til dine tjenere, vil vi gjøre.
36Fra Rubens stamme, Betser med beitemarker, Jahzah med beitemarker,
12'Disse skal kalle ut velsignelsene over folket når dere har krysset Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin.'