Josva 22:33

GT, oversatt fra Hebraisk

Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk King James

    Og dette gledet israelittene; de velsignet Gud og hadde ikke til hensikt å dra opp mot dem i kamp, for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels barn var fornøyd med svaret, og de lovpriste Gud. De sa ikke lenger at de skulle dra opp i kamp mot dem for å ødelegge det landet som Rubenittene og gadittene bodde i.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The Israelites were pleased with the report, and they praised God. They no longer talked about going to war against them to destroy the land where the Reubenites and the Gadites lived.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Rapporten tilfredsstilte Israels barn, og de priste Gud og sa ikke noe mer om å dra opp med en hær for å ødelegge landet som rubenittene og gadittene bodde i.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det Ord var godt for Israels Børns Øine, og Israels Børn lovede Gud; og de sagde ikke, at de vilde drage op over dem til Strid, til at fordærve det Land, som Rubens Børn og Gads Børn boede udi.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • KJV 1769 norsk

    Og saken behaget israelittene, og israelittene lovet Gud og hadde ikke lenger noen tanke om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • KJV1611 – Modern English

    And the thing pleased the children of Israel, and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land where the children of Reuben and Gad dwelt.

  • King James Version 1611 (Original)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Israels barn syntes om det og velsignet Gud, og talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det var godt i israelittenes øyne. Og israelittene priste Gud, og bestemte seg for ikke å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet de bodde i, som tilhørte Rubens og Gads sønner.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det gledet Israels barn, og Israels barn velsignet Gud. De talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor Rubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then were the children of Israel well cotente with the thinge. And they praysed the God of Israel, and sayde nomore that they wolde go vp agaynst them with an armye, to destroye the londe that the childre of Ruben and Gad dwelt in.

  • Geneva Bible (1560)

    And the saying pleased the children of Israel: and the children of Israel blessed God, and minded not to goe against them in battell, for to destroy the land, wherein the children of Reuben, and Gad dwelt.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the saying pleased the children of Israel, and they blessed God, and dyd not entende to go agaynst the in battell, and to destroy the lande which the children of Ruben and Gad dwelt in.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Webster's Bible (1833)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the thing is good in the eyes of the sons of Israel, and the sons of Israel bless God, and have not said to go up against them to war, to destroy the land which the sons of Reuben, and the sons of Gad, are dwelling in.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the children of Israel were pleased about this; and they gave praise to God, and had no more thought of going to war against the children of Reuben and the children of Gad for the destruction of their land.

  • World English Bible (2000)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites were satisfied with their report and gave thanks to God. They said nothing more about launching an attack to destroy the land in which the Reubenites and Gadites lived.

Henviste vers

  • 1 Krøn 29:20 : 20 David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
  • Dan 2:19 : 19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
  • Jos 22:30 : 30 Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
  • 1 Sam 25:32-33 : 32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.' 33 'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
  • Neh 8:5-6 : 5 Esra åpnet bokrullen i alles påsyn, for han stod over folket, og da han åpnet den, reiste hele folket seg i respekt. 6 Esra priser Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, Amen', mens de løftet hendene i tilbedelse. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'

    30Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'

    31Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens hånd.'

    32Så vendte Pinhas, Eleasars sønn, presten og høvdingene tilbake fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land til Israels barn i Kanaans land, og bar dem svaret.

  • 21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:

  • 77%

    1Mange store flokker av storfe og småfe tilhørte Rubens stamme og Gads stamme. De så at landet Jaser og Gilead var utmerket for dyrene, og egnet for beite.

    2Da kom Gadittene og Rubenittene til Moses, til presten Eleasar og til lederne for menigheten, og de sa:

  • 77%

    9Så dro Ruben, Gad og halve Manasses stamme bort fra israelittene i Silo, som ligger i Kanaans land, for å reise til det landet de skulle eie i Gilead, i samsvar med Herrens bud gitt gjennom Moses.

    10Da de kom til Jordanområdet i Kanaans land, bygde Ruben, Gad og halve Manasses stamme et stort, imponerende alter ved Jordan.

    11Da israelittene hørte det, sa de: 'Se, Ruben, Gad og halve Manasses stamme har bygget et altar rett overfor Kanaan ved Jordan, på siden av israelittene.'

    12Da israelittene hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Silo for å føre krig mot dem.

    13Israelittene sendte Finhas, sønn av presten Eleasar, til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasses stamme i Gileads land,

  • 15Da de kom til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasses stamme i Gileads land, sa de til dem:

  • 34Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.

  • 76%

    29Moses sa til dem: Hvis Gadittene og Rubenittene, alle som er væpnet for krig, krysser over Jordan for Herrens ansikt, og landet blir deres, skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

    30Men hvis de ikke krysser over væpnet med dere, skal de ha sitt bosted blant dere i Kanaans land.

    31Gadittene og Rubenittene svarte: Det som Herren har sagt til dine tjenere, vil vi gjøre.

    32Vi vil gå over væpnet for Herrens ansikt til Kanaans land, og vår arvelodd skal være på denne siden av Jordan.

    33Så ga Moses til Gadittene, Rubenittene og halvdelen av Manasses stamme, Josefs sønn, kongerikene til Sihon, amorittenes konge, og Og, Bashans konge, landet med byene og områdene omkring.

  • 74%

    24Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

    25'Herren har satt en grense mellom oss og dere, Rubens barn og Gads barn, med Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres etterkommere få våre barn til å slutte å frykte Herren.'

    26Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden måtte si til våre etterkommere: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?

  • 74%

    4Det landet som Herren ga til menigheten av Israel, er spesielt egnet for beite, og dine tjenere har stor buskap.

    5De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, gi dette landet til dine tjenere som eiendom. Vi ønsker ikke å krysse over Jordan.

    6Moses sa til Gadittene og Rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her med dyrene?

    7Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?

  • 74%

    25Gadittene og Rubenittene sa til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.

    26Våre barn, våre koner, vårt storfe og alle våre dyr skal bli i byene i Gilead.

  • 12Reubens barn, Gads barn, og halvdelen av Manasse stamme gikk bevæpnet foran de andre israelske stammene, slik Moses hadde instruert dem.

  • 8Så hold fast ved denne paktens ord og gjør etter dem, for at dere skal lykkes i alt dere setter i verk.

  • 12Vi tok dette landet i eie på den tiden. Fra Aroer ved elven Arnon ga jeg halvparten av Gilead med byene til Rubenittene og Gadittene.

  • 1Josva kalte sammen stammene til Ruben, Gad og halve Manasse.

  • 16Rubenittene og Gadittene fikk landet fra Gilead til elven Arnon, midt i elven, og helt til elven Jabbok, som er grensen til Ammons barn.

  • 12Til Ruben-stammen, Gad-stammen og halvparten av Manasse-stamme sa Josva:

  • 6Moses, Herrens tjener, og israelittene, beseiret dem, og Moses, Herrens tjener, ga landet til Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasse-stammen til eiendom.

  • 1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.

  • 2For de kom ikke Israels barn i møte med brød og vann, men de engasjerte Bileam for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse.

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg. Vi har bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.

  • 42Fra israelittenes halvdel, som Moses hadde delt fra krigernes del,

  • 14For Rubenitternes stamme etter deres familier, Gaditternes stamme etter deres familier og halve Manasses stamme har allerede fått sin arv.

  • 22da skal landet tilhøre Herren; dere kan vende tilbake. Da vil dere være fri fra skyld overfor Herren og Israel, og dette landet vil bli deres eiendom.

  • 8Sammen med rubenittene og gadittene fikk også den halve Manasse-stammen sin arv, som Moses ga dem øst for Jordan, i lydighet mot det Herren, Israels Gud, hadde befalt.

  • 25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss og bragte oss tilbake rapporten: Det gode landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 18Israelittene angrep ikke dem, for menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten murret mot lederne.

  • 43Byene som ble utpekt, var Betser i ørkenen på slettelandet for Rubens stammes ætlinger, Ramot i Gilead for Gads stammes ætlinger, og Golan i Basan for Manasses stammes ætlinger.

  • 25Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.

  • 23Grensen for Rubens barn var Jordan-elven. Dette var arven til Rubens barn, etter deres klaner: byene og deres landsbyer.

  • 16Da trådte de fram til ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for vårt storfe her og byer for våre små barn.