2 Mosebok 2:25
Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.
Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.
Gud så til Israels barn og hadde omsorg for dem.
Gud så til israelittene, og Gud kjente dem.
Gud så til israelittene, og han kjente dem.
Gud så på Israelittene, og han brydde seg om dem.
Og Gud så til israelittene og hadde omsorg for dem.
Gud så Israels barn og brydde seg om dem.
Gud så til israelittene, og Gud kjente deres situasjon.
Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.
Gud så på Israels barn, og Han hadde omsorg for dem.
Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.
Gud så til Israels barn, og han brydde seg om dem.
God saw the Israelites, and He knew their situation.
Gud så til Israels barn, og Gud tok seg av dem.
Og Gud saae Israels Børn, og Gud kjendte dem.
And God looked upon the children of Israel, and God had respect unto them.
Gud så til Israels barn, og Gud tok seg av dem.
And God looked upon the children of Israel, and God had respect for them.
And God looked upon the children of Israel, and God had respect unto them.
Gud så på Israels barn, og Gud brydde seg om dem.
Gud så israelittene og brydde seg om dem.
Gud så Israels barn, og Gud brydde seg om dem.
Og Gud så til Israels barn, og han tok seg av dem.
And God loked apon the children of Israel and knewe them.
And God loked vpon the childre of Israel, and God knew it.
So God looked vpon the children of Israel, and God had respect vnto them.
And God loked vpon the chyldren of Israel, and God had respecte vnto them.
And God looked upon the children of Israel, and God had respect unto [them].
God saw the children of Israel, and God was concerned about them.
and God seeth the sons of Israel, and God knoweth.
And God saw the children of Israel, and God took knowledge `of them'.
And God saw the children of Israel, and God took knowledge [of them] .
And God's eyes were turned to the children of Israel and he gave them the knowledge of himself.
God saw the children of Israel, and God was concerned about them.
God saw the Israelites, and God understood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
24Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
31Folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilbad.
5Og jeg har hørt klagen fra Israels barn over at egypterne holder dem i slaveri, og jeg har husket min pakt.
44Men han så deres nød da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.
9Og nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne presser dem.
7Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
31Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.
2Bileam løftet blikket sitt og så Israel bosatt stammevis, og Guds ånd kom over ham.
10Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
19Og Herren så det og forkastet dem, drevet frem av harm over sine sønner og døtre.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.
34Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg bort og begynte å dyrke Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin Gud.
16Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og har sagt: Jeg har sett hva som har blitt gjort mot dere i Egypt.
1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn hjem.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
11Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
7På den dagen skal menneskene vende seg til sin skaper, og deres øyne skal se på Israels Hellige.
23Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.
9Han sa til sitt folk: «Se, Israels barn har blitt så mange og sterke at de utgjør en trussel for oss.»
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
3Herren lot folket finne nåde i egypternes øyne. Også Moses var høyt respektert i Egypt, blant faraos tjenere og i folkets øyne.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, fant de ham.
7Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
7Men Israels barn ble fruktbare og vokste seg store; de ble mange og mektige, og landet ble fullt av dem.
36Herren ga folket velvilje i egypternes øyne, så de fikk det de ba om. Så plyndret de egypterne.
5Esau løftet blikket og så kvinnene og barna. Han spurte: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Dette er barna som Gud av sin nåde har gitt din tjener.»
13Dere, Israels slekt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
7Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.
54Israels barn gjorde alt som Herren hadde befalt Moses; slik gjorde de.
2De roper til meg: 'Min Gud, svar oss! Vi trenger din hjelp, for våre rop når frem til deg, o Gud av Israel!'
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.'
14Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
33Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.
2Dere har sett de store tegnene og underne som dere har vært vitner til.
4Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
35De husket da at Gud var deres klippe, og Gud Den høyeste deres gjenløser.