Forkynneren 2:20
Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.
Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
Derfor ga jeg opp og lot mitt hjerte falle i fortvilelse over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Så vendte jeg om og ga opp håpet på alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.
So I turned my heart to despair over all the hard work with which I had labored under the sun.
Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
Derfor vendte jeg mig omkring at mistrøste mit Hjerte over alt det Arbeide, som jeg havde arbeidet under Solen.
Therefore I went about to cause my heart to despair of all the labour which I took under the sun.
Så vendte jeg tilbake for å få mitt hjerte til å fortvile over alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen.
Therefore I turned my heart to despair over all the labor which I had done under the sun.
Therefore I went about to cause my heart to despair of all the labour which I took under the sun.
Derfor begynte jeg å la mitt hjerte fortvile over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
Så ble minnet mitt til sorg for alt strevet jeg hadde gjort og all min visdom under solen.
Therefore I turned about{H5437} to cause{H2976} my heart{H3820} to despair{H2976} concerning all the labor{H5999} wherein I had labored{H5999} under the sun.{H8121}
Therefore I went about{H5437}{(H8804)} to cause{H2976} my heart{H3820} to despair{H2976}{(H8763)} of all the labour{H5999} which I took{H5998}{(H8804)} under the sun{H8121}.
So I turned me to refrayne my mynde from all soch trauayle, as I toke vnder the Sonne:
Therefore I went about to make mine heart abhorre all the labour, wherein I had trauailed vnder the sunne.
So I turned me to refrayne my mynde from all such trauayle as I toke vnder the sunne,
Therefore I went about to cause my heart to despair of all the labour which I took under the sun.
Therefore I began to cause my heart to despair concerning all the labor in which I had labored under the sun.
And I turned round to cause my heart to despair concerning all the labour that I laboured at under the sun.
Therefore I turned about to cause my heart to despair concerning all the labor wherein I had labored under the sun.
Therefore I turned about to cause my heart to despair concerning all the labor wherein I had labored under the sun.
So my mind was turned to grief for all the trouble I had taken and all my wisdom under the sun.
Therefore I began to cause my heart to despair concerning all the labor in which I had labored under the sun.
So I began to despair about all the fruit of my labor for which I worked so hard on earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Alt mine øyne ønsket, ble oppfylt. Jeg motarbeidet ikke mitt hjerte glede, for det gledet seg i alt mitt strev, og dette var min belønning for alt jeg gjorde.
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12 Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lyset er bedre enn mørket.
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
18 Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg strevde med under solen, for jeg må etterlate det til mennesket som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22 Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
23 For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
24 Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og få se det gode i sitt arbeid. Dette kommer også fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og nyte uten meg?
26 For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
13 Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
16 Jeg sa til meg selv: "Se, jeg har oppnådd stor visdom, mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har hatt stor visdom og kunnskap.”
17 Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
7 Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
8 Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
15 Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
4 Deretter så jeg alt arbeidet og all dyktigheten innenfor arbeidet, og jeg så at det ofte er misunnelse mellom naboer. Også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
15 Så jeg priset gleden, for ikke noe er bedre for mennesket enn å spise, drikke og glede seg. Dette følger dem i alt deres arbeid i de dager som Gud gir dem under solen.
16 Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og observere arbeidet som skjer på jorden - ingen finner hvile, verken dag eller natt.
17 Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
1 Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
2 Når det gjelder latter, sa jeg: Det er galskap, og om glede sa jeg: Hva er virkelig nytten av det?
3 Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne la kroppen nyte vin, samtidig som sjelen ble ledet av visdom. Jeg ønsket å forstå hvilken verdi dårskap kunne ha for mennesker under himmelen gjennom deres dager.
4 Jeg gjennomførte storslåtte prosjekter; jeg bygde hus for meg selv og plantet vinmarker.
25 Jeg vendte mitt hjerte til å søke innsikt, undersøke og finne visdom, samt å forstå galskapen i ondskap og meningsløs dårskap.
9 Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
10 Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
9 Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
10 Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
15 Jeg har sett alle de levende som går under solen, sammen med den unge mannen som kommer til å ta hans plass.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
1 Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
1 Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
12 Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
10 Alt din hånd får å gjøre, gjør det med din kraft! For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller plan, verken kunnskap eller visdom.
13 Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
3 Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
1 Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.