Forkynneren 2:22
Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
What does a person gain from all their labor and from the striving of their heart under the sun?
For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
Thi hvad haver dog Mennesket af alt sit Arbeide og af sit Hjertes Fortærelse, som han arbeider med under Solen?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og alt sitt hjertes strev under solen?
For what has man from all his labor, and of the striving of his heart with which he has labored under the sun?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
For what hath{H1933} a man{H120} of all his labor,{H5999} and of the striving{H7475} of his heart,{H3820} wherein{H1931} he laboreth{H6001} under the sun?{H8121}
For what hath{H1933}{(H8802)} man{H120} of all his labour{H5999}, and of the vexation{H7475} of his heart{H3820}, wherein{H1931} he hath laboured{H6001} under the sun{H8121}?
For what getteth a ma of all ye labor & trauayle of his mynde, yt he taketh vnder the Sonne,
For what hath man of all his trauaile and griefe of his heart, wherein he hath trauailed vnder the sunne?
For what getteth a man of all the labour and trauayle of his mynde that he taketh vnder the sunne?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
For what hath been to a man by all his labour, and by the thought of his heart that he laboured at under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
What does a man get for all his work, and for the weight of care with which he has done his work under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
Painful Days and Restless Nights What does a man acquire from all his labor and from the anxiety that accompanies his toil on earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
10 Alt mine øyne ønsket, ble oppfylt. Jeg motarbeidet ikke mitt hjerte glede, for det gledet seg i alt mitt strev, og dette var min belønning for alt jeg gjorde.
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12 Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
18 Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg strevde med under solen, for jeg må etterlate det til mennesket som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20 Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
23 For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
24 Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og få se det gode i sitt arbeid. Dette kommer også fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og nyte uten meg?
26 For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
9 Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
10 Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
13 Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
3 Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
4 Deretter så jeg alt arbeidet og all dyktigheten innenfor arbeidet, og jeg så at det ofte er misunnelse mellom naboer. Også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
15 Så jeg priset gleden, for ikke noe er bedre for mennesket enn å spise, drikke og glede seg. Dette følger dem i alt deres arbeid i de dager som Gud gir dem under solen.
16 Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og observere arbeidet som skjer på jorden - ingen finner hvile, verken dag eller natt.
17 Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
6 Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og kamp etter vind.
7 Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
8 Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
17 Dette er hva jeg har sett som godt: Å spise, drikke og glede seg over fruktene av sitt arbeid i de dager Gud har gitt ham under solen, for det er hans del.
18 Enhver person som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og har gitt ham mulighet til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt arbeid, dette er Guds gave.
7 Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
8 Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
9 Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
17 Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
9 Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dager i ditt forgjengelige liv, dem som Gud har gitt deg under solen, alle dine dager. For dette er din del i livet og i ditt strev under solen.
10 Alt din hånd får å gjøre, gjør det med din kraft! For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller plan, verken kunnskap eller visdom.
1 Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
2 Det er en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe han ønsker. Likevel gir ikke Gud ham muligheten til å nyte det; en annen nyter hans rikdom. Dette er meningsløst og en tung byrde.
9 Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
12 Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
6 Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
8 Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
3 Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
15 Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
1 Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
8 Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.