4 For det ender i meningsløsheten og forsvinner i mørket; hans navn vil bli skjult der.
5 Selv om et slikt menneske aldri har sett solen eller kjent noe godt, er det i en vanskeligere tilstand enn dette mennesket.
6 Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
7 Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
8 Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
9 Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
10 Det som eksisterer, har allerede fått sitt navn, og menneskets begrensninger er kjent; han kan ikke motsette seg det som er sterkere enn ham.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?