1 Mosebok 32:24
Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.
After he had sent them across the stream, he also sent over all his possessions.
Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
Og Jakob blev tilbage for sig selv alene; og der brødes en Mand med ham, indtil det dagedes.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde.
And Jacob was left alone; and a man wrestled with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob var igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengry.
And Jacob{H3290} was left{H3498} alone; and there wrestled{H79} a man{H376} with him until the breaking{H5927} of the day.{H7837}
And Jacob{H3290} was left{H3498}{(H8735)} alone; and there wrestled{H79}{(H8735)} a man{H376} with him until the breaking{H5927}{(H8800)} of the day{H7837}.
ad taried behinde him selfe alone. And there wrastled a man with him vnto the breakynge of the daye.
and taried him self alone on this syde. Then wrestled there a man with him vntyll the breake of ye daye.
Now when Iaakob was left him selfe alone, there wrestled a man with him vnto the breaking of the day.
And Iacob was left hym selfe alone: and there wrasteled a man with hym, vnto the breakyng of the day.
¶ And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
And Jacob is left alone, and one wrestleth with him till the ascending of the dawn;
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Then Jacob was by himself; and a man was fighting with him till dawn.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
So Jacob was left alone. Then a man wrestled with him until daybreak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
26 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
27 Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28 Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
29 Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
30 Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
31 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'
32 Solen steg opp over ham da han passerer Penuel, og han haltet på grunn av hoften sin.
3 Herren har en anklage mot Juda; han vil vurdere Jakobs veier og dømme hans gjerninger.
4 I sin mors liv grep han tak i sin brors hæl, og han stridte med Gud.
21 'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'
22 Gavene gikk foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.
23 Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.
1 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt hjem.
2 Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
7 Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau. Han er nå på vei for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.'
8 Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
9 Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
11 Han kom til et sted hvor han overnattet fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la hodet på den og sov der.
9 Da Jakob kom tilbake fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
15 Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16 Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
20 Jakob lurte arameeren Laban ved å ikke fortelle ham at han flyktet.
21 Han rømte med alt han hadde, satte seg over elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
2 Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»
25 Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
36 Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
26 Deretter kom hans bror ut, med hånden som holdt i Esaus hæl. Så kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
8 Rakel sa: 'Jeg har kjempet med Gud og min søster, og jeg har fått seier.' Derfor kalte hun ham Naftali.
36 Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
11 Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Jeg svarte: 'Her er jeg, klar til å lyde.'
13 'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'
42 Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
3 Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
6 Jakob og hele sin husstand kom til Luz, det vil si Betel, i Kanaans land.
24 'Men hans bue forble sterk, og hans armer ble kraftigere gjennom Jakobs mektige hånd, fra ham som er Israels hyrde og klippe.'