1 Mosebok 44:25
Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
Faren vår sa: 'Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Da sa han: 'Gå ut igjen og kjøp oss litt mat.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Later, our father said, 'Go back and buy us a little more food.'
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Da sagde vor Fader: Drager hen igjen, kjøber os lidet Spise.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
And when oure father sayde vnto vs goo agayne and bye vs a litle fode:
Then sayde oure father: Go youre waye agayne, and bye vs a litle foode.
And our father sayde vnto vs, Goe againe, bye vs a litle foode,
And our father sayde vnto vs: go agayne, and bye vs a litle foode.
And our father said, Go again, [and] buy us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
and our father saith, Turn back, buy for us a little food,
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again and get us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
“Then our father said,‘Go back and buy us a little food.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hungersnøden var veldig tung og alvorlig i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: 'Gå tilbake og kjøp oss litt mat.'
3Juda svarte ham: 'Mannen advarte oss faktisk og sa: 'Dere skal ikke møte meg igjen uten at deres bror er med dere.''
4Hvis du sender vår bror med oss, skal vi reise ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
19Min herre spurte sine tjenere: ‘Har dere en far eller en bror?’
20Vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og en liten bror som ble født da han var gammel. Hans bror er død, han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.’
21Da sa du til dine tjenere: ‘Bring ham hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
22Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
23Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
26Vi svarte: ‘Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, vil vi gå ned. Vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.’
27Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
7De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
8Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
20De sa: 'Unnskyld oss, herre, vi kom ned første gang for å kjøpe mat.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
34Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'
2Og han sa: 'Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.'
3Så reiste Jossef og hans ti brødre til Egypt for å kjøpe korn.
32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
33La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen på en gang.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
10De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
25De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.
20Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
1Joseph befalte husholderen sin å fylle mennenes sekker med så mye mat de kunne bære, og å legge pengene deres i åpningen av sekken.
30Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
17Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last dyrene deres og dra tilbake til landet Kanaan.'
5Så kom Israels sønner for å kjøpe korn sammen med de andre, for hungersnøden var også i Kanaans land.
13De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
13'Fortell min far om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far hit.'
23Til sin far sendte han ti esler lastet med det beste Egypt hadde å by, og ti eselhopper lastet med korn og brød, og annet som trengtes for reisen.
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene skulle legges tilbake i hver sekk, og at de skulle få med seg mat til reisen. Og slik ble det gjort.