Jesaja 14:13
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
You said in your heart, 'I will ascend to the heavens; I will raise my throne above the stars of God. I will sit enthroned on the mount of assembly, on the utmost heights of the north.'
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
Og du, du sagde i dit Hjerte: Jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg paa Siderne mod Norden;
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
For you have said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will also sit upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord;
For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
And yet thou thoughtest in thine harte: I will clymme vp in to heauen, and make my seate aboue the starres of God, I wyll syt vpon the glorious mount toward the North,
Yet thou saidest in thine heart, I will ascende into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God: I will sitte also vpon the mount of the Congregation in the sides of the North.
For thou saydest in thine heart, I wyll clymbe vp into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God, I wyll sit also vpon the mount of the congregation towarde the North.
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
You said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit on the mountain of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart: the heavens I go up, Above stars of God I raise my throne, And I sit in the mount of meeting in the sides of the north.
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
For you said in your heart, I will go up to heaven, I will make my seat higher than the stars of God; I will take my place on the mountain of the meeting-place of the gods, in the inmost parts of the north.
You said in your heart, "I will ascend into heaven! I will exalt my throne above the stars of God! I will sit on the mountain of assembly, in the far north!
You said to yourself,“I will climb up to the sky. Above the stars of El I will set up my throne. I will rule on the mountain of assembly on the remote slopes of Zaphon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg vil stige opp over skyene, jeg vil bli lik Den Høyeste.'
15Men du skal bli dratt ned til dødsriket, til bunnen av graven.
11Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.
12Hvordan har du falt fra himmelen, morgenens lys, du sønn av daggry! Du er blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene!
3Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
4Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
14Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
15Du var uten feil i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.
16Din store handel fylte ditt indre med vold, og du syndet. Derfor vanhelliget jeg deg fra Guds fjell og drev deg bort, du beskyttende kjerub, fra stedene med ild.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.
18Gjennom din urettferdige handel og i mengden av dine synder vanhelliget du dine helligdommer. Derfor sendte jeg ild fra ditt indre; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden, for alle som så deg.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: 'Så sier Herren Gud: Siden ditt hjerte har blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud, jeg sitter som en gud på tronen i havet', selv om du bare er et menneske, ikke en gud, og har latt ditt hjerte bli som hjertet til en gud.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
23Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
5Gjennom din store visdom i handelen har du økt rikdommene dine, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av det.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte likt hjertet til en gud,
16Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions høyde og i Jerusalem, vil jeg straffe Assurs konge og hans stolte blikk.
13For han sier: «Ved min egen hånd har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er kløktig; jeg har fjernet folkene sine grenser og plyndret deres skatter; som en mektig har jeg slått ned dem som sitter i makt.
7På et høyt og stolt fjell har du satt sengen din. Ja, der oppe gikk du for å ofre det slaktede.
20'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'
19Jeg vil rive deg ned fra din stilling, og fra din plass vil jeg ta deg bort.
16Ved lyden av dens fall skal jeg ryste nasjonene når jeg kaster den ned til dødsriket, sammen med dem som går ned i graven. Alle Edens trær, de utvalgte og beste fra Libanon, alle som drikker av vannet, skal finne trøst i jordens dyp.
31Se, jeg er imot deg, stolt majestet, sier Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, din straffes tid.
32Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal hjelpe ham opp. Jeg vil tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt omkring ham.
9Du skal dra opp og komme som en storm. Du skal være som en sky som dekker landet; du og alle dine tropper, og mange folk med deg.
10Så sier Herren Gud: Den dagen skal tanker komme opp i hjertet ditt, og du skal legge onde planer.
8Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
6Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri kunne rystes; jeg vil aldri oppleve noe ondt.'
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren; nå vil jeg heve meg, nå vil jeg sette meg i stand.
7Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
8Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; dersom jeg reder mitt leie i dødsriket, se, der er du.
5Jeg ligger midt blant løver som sluker mennesker. Tennene deres er som spyd og piler, og tungen deres er som et skarpt sverd.
3Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå på hans hellige sted?
12Menneskesønn, løft opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: 'Så sier Herren Gud: Du var forbildet på fullkommenhet, fylt med visdom og skjønnhet i perfekt kvalitet.'
6Om hans makt når himmelen, og hodet når skyene,
12Er ikke Gud i himmelens høyder? Se de høyeste stjernene; hvor høyt de er!
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.