Jesaja 37:23
Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høynet dine øyne? Mot Israels Hellige!
Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.
«Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
«Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
«Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Whom have you reproached and blasphemed? Against whom have you raised your voice and lifted your eyes in pride? Against the Holy One of Israel!
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.
Hvem haver du bespottet og forhaanet? og imod hvem opløftede du Røsten? og du opløftede dine Øine høit imod Israels Hellige.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem er det du har spottet og hånet? Og mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt opp? Det er mot Israels Hellige.
Whom have you reproached and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din røst mot og løftet øynene dine mot? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du hevet stemmen og løftet dine øyne mot høye? Mot Israels Hellige!
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
But thou Sennacherib, whom hast thou defied or blaspemed? And agaynst who hast thou lifted vp thy voyce, & exalted thy proude lokes? euen agaynst the holy one of Israel.
Whome hast thou railed on and blasphemed? and against whome hast thou exalted thy voyce, & lifted vp thine eyes on hie? euen against the holy one of Israel.
But thou Sennacherib, whom hast thou defied and blasphemed? Agaynst whom hast thou lifted vp thy voyce, and exalted thy proude lokes? euen agaynst the holy one of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted [thy] voice, and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and reviled? And against whom lifted up the voice? Yea, thou dost lift up on high thine eyes Against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? `even' against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Against whom have you said evil and bitter things? and against whom has your voice been loud and your eyes lifted up? even against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? Against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? Against the Holy One of Israel.
Whom have you taunted and hurled insults at? At whom have you shouted and looked so arrogantly? At the Holy One of Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Dette er det ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg, Jerusalems datter rister på hodet etter deg.'
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
22Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.'
25Til hvem vil dere sammenligne meg, så jeg skulle være lik ham? sier Den Hellige.
12Da skal du innse at jeg er Herren. Jeg har hørt all din hån mot Israels fjell, og sagt: 'De ligger øde; de er gitt oss til å fortære.'
13Dere har talt store ord mot meg, og jeg har hørt hva dere har sagt.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
11De sier: «Vik bort fra veien, bøy av fra stien, la oss ikke se Israels Hellige!»
12Derfor sier Israels Hellige: «Fordi dere har forkastet dette ordet og stoler på undertrykkelse og svik, og støtter dere på det,»
2Se, jeg gjør deg liten blant nasjonene; du vil bli sterkt foraktet.
3Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
4Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; jeg roper om natten, men jeg finner ingen ro.
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige iblandt deg.
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige er vår konge.
51Husk, Herre, din tjeneres skam. Jeg bærer i mitt hjerte all folkenes hån.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet av folket, til den som er avskydd av nasjonen, til tjeneren til herskerne: 'Konger skal se og reise seg, fyrster skal falle ned på sitt ansikt av ære, for Herren som er trofast, Israels Hellige, som har valgt deg.'
16Hele dagen er min vanære synlig for meg, og min skam dekker ansiktet.
15For så sier den Høye og Opphøyde, han som troner for evig og hvis navn er Hellig: Jeg bor i det høye og hellige, og også hos den nedtrykte og ydmyke, for å gi liv til de ydmykes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.
1Hvordan har Herren i sin vrede kastet Sions datter ut i mørket! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden og glemt sin fotmåtte på sin vredes dag. Sela.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet i bakken og gledet deg over Israels land med forakt for det,
31Se, jeg er imot deg, stolt majestet, sier Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, din straffes tid.
11Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
8Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg nedkalle vrede når Herren ikke er vred?
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden sier om dere: 'Se! De gamle høydene tilhører oss nå!',
10Dette skal skje som straff for deres stolthet, for de har hånet Herren Allhærs Gud med sin arroganse.
13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også deres fedre fornærmet meg på denne måten, og de handlet forrædersk mot meg.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene dine, Herre, og se! Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
5Dere skal se det med egne øyne og dere vil si: Stor er Herren, også utenfor Israels grenser.
10Hvor lenge, Gud, skal fienden få spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
8Mine helligdommer har du vanhelliget, og mine sabbater har du foraktet.
3Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.'
18Kom i hu dette: Fienden har hånet Herren, og et foraktfullt folk har vanæret ditt navn.
6Vend tilbake til Ham, dere som har snudd ryggen til, Israels barn!
57før din ondskap ble avslørt. Nå er du hånet av Arams døtre og av alle omgivelsene, filisternes døtre, som forakter deg på alle kanter.
16Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions høyde og i Jerusalem, vil jeg straffe Assurs konge og hans stolte blikk.
29Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
28Derfor vanhelliget jeg de hellige fyrster, og jeg ga Jakob over til ødeleggelse og Israel til spott.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.
17Herren har gjort det han planla, han har fullført sitt ord som han forutså i gammel tid. Han rev ned uten nåde; han lot fienden glede seg over deg og hevet din motstanders horn. Sela.
3Vend nå dine skritt mot de evige ruinene; alt det onde fienden har gjort mot ditt hellige sted.
4Hvem håner dere? Hvem retter dere munnen mot og rekker tunge? Er dere ikke barn av opprør, løgnens avkom?