Jesaia 49:21
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?
Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, vandret bort og ble bortført, men hvem har oppfostret disse? Jeg var igjen alene, hvor kom så disse fra?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'
Then you will say in your heart, 'Who bore me these children? I was bereaved and barren, exiled and rejected. Who raised these? I was left all alone—where have these come from?'
Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, bortført og forvist. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene igjen, hvor var disse da?
Og du skal sige i dit Hjerte: Hvo haver avlet mig disse? eftersom jeg var barnløs og eenlig; jeg var henflyttet og henvegen, og hvo haver opdraget disse? see, jeg, jeg var overbleven alene, hvor (vare da) disse?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?
Then you shall say in your heart, Who has begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and moving to and fro? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where have they been?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?
Og du skal si i ditt hjerte: 'Hvem har født disse for meg, siden jeg var barnløs og trist? Jeg var fanget og drevet bort, hvem har fostret disse? Jeg var alene; hvor har de kommet fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg har vært barnløs og alene, en bortvist, og vandret til og fra? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg ble igjen alene; hvor var disse?
Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg alle disse barna? Da mine barn hadde blitt tatt fra meg, og jeg ikke lenger kunne få flere, hvem tok vare på disse? Da jeg var alene, hvor var disse?
Then shalt thou say{H559} in thy heart,{H3824} Who hath begotten{H3205} me these, seeing I have been bereaved of my children,{H7921} and am solitary,{H1565} an exile,{H1540} and wandering to and fro?{H5493} and who hath brought up{H1431} these? Behold, I was left{H7604} alone; these, where{H375} were they?
Then shalt thou say{H559}{(H8804)} in thine heart{H3824}, Who hath begotten{H3205}{(H8804)} me these, seeing I have lost my children{H7921}{(H8803)}, and am desolate{H1565}, a captive{H1540}{(H8802)}, and removing to and fro{H5493}{(H8803)}? and who hath brought up{H1431}{(H8765)} these? Behold, I was left{H7604}{(H8738)} alone; these, where{H375} had they been?
Then shalt thou thinke by thy self: Who hath begotte me these? seinge I am bare & aloe, a captyue & an outcast? And who hath norished the vp for me? I am desolate & alone, but fro whece come these?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten mee these, seeing I am baren and desolate, a captiue and a wanderer to and fro? And who hath nourished them? Beholde, I was left alone: whence are these?
Then shalt thou thinke by thy selfe, who hath begotten me these, seeyng I am barren and alone, a captiue and an outcast? and who hath norished them vp for me? I am desolate and alone, but from whence come these?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where [had] they [been]?
Then shall you say in your heart, Who has conceived these for me, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
And thou hast said in thy heart: `Who hath begotten for me -- these? And I bereaved and gloomy, A captive, and turned aside, And these -- who hath nourished? Lo, I -- I was left by myself, these -- whence `are' they?
Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
Then you will say in your heart, Who has given me all these children? when my children had been taken from me, and I was no longer able to have others, who took care of these? when I was by myself, where then were these?
Then you will say in your heart, 'Who has conceived these for me, since I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? Who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?'"
Then you will think to yourself,‘Who bore these children for me? I was bereaved and barren, dismissed and divorced. Who raised these children? Look, I was left all alone; where did these children come from?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For dine ruiner, øde steder og ditt ødelagte land skal nå bli for trangt for dem som bor der, og de som fortærte deg skal være langt borte.
20 Bene du mistet skal på den tid si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gi meg rom så jeg kan bo her.'
18 Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
22 Så sier Herren Gud: 'Se, jeg vil løfte min hånd til nasjonene og reise mitt banner til folkeslagene; de skal bringe dine sønner i sine armer og bære dine døtre på sine skuldre.'
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse; de vil miste det dyrebareste. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
17 Dine barn kommer hastende tilbake, de som ødela deg, skal dra bort fra deg.
11 Forlat dine farløse barn, jeg vil ta vare på dem; la dine enker stole på meg.
14 Men Sion sa: 'Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.'
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
1 Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke har født barn! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har kjent fødselssmerter! For den forsømte kvinnen har flere barn enn den som er gift, sier Herren.
21 Du slaktet mine barn og ga dem bort da du lot dem gå gjennom ilden for dem.
1 Så sier Herren: Hvor er dokumentet om skilsmisse til deres mor, som jeg har sendt bort? Hvem har jeg solgt dere til blant mine kreditorer? Se, på grunn av deres synder ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
22 Du kalte på mine redsler rundt omkring som på en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg bar og fostret, fienden oppslukte dem alle. Sela.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, løftet fra svangerskapet.
41 Du skal få sønner og døtre, men de skal bli tatt fra deg og ført bort.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
22 Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er revet av; mine barn har gått bort fra meg og finnes ikke mer. Ingen er igjen som kan reise mitt telt og sette opp mine teltduker.
8 Og nå, hør dette, du som bor trygt, som i ditt hjerte sier: 'Jeg og ingen annen vil være dronning; jeg skal ikke sitte som enke, og jeg vil ikke oppleve å miste barn.'
20 Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
21 Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
16 Kle deg i sorg og skjær deg skallet for dine kjære barn. Gjør deg så skallet som gribbene, for de blir bortført fra deg.
5 Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
5 For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
18 For han har vært en far for meg fra jeg var ung, og jeg har passet på henne fra mors liv;
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
32 Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, mens du ser på. Du skal lengte etter dem hele dagen, men du vil ikke kunne hjelpe dem.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
10 Ve den som sier til en far: 'Hva avler du?' eller til en kvinne: 'Hva føder du?'
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
12 Deres mor skal bli skamfull; den som fødte dere, skal bli vanæret. Se, hun skal bli den minste blant folkene, en ødemark, tørt land og villmark.
4 Se deg rundt og løft øynene: De samler seg alle sammen og kommer til deg. Dine sønner skal komme fra fjerne steder, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
8 Se, jeg vil bringe dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blinde og lamme, gravide og fødende sammen. En stor mengde skal vende tilbake hit.
8 Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Kan et land fødes på én dag? Kan en nasjon fødes i ett øyeblikk? Men Sion fødte sine barn straks hun fikk veer.
6 Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du få ta straffen for din skam og din utukt.
10 Selv hun ble tatt til fange og ført bort; barna ble knust i gatene, og blant hennes helter kastet de lodd; hennes store menn ble bundet.
3 For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og fedrene som avler dem her:
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
57 Hun vil heller spise det som kommer fra sin egen kropp, både det som er fra sine barn og det de føder, i hemmelighet, på grunn av den store nød.
4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
7 Hos deg har de foraktet far og mor; hos deg har de illbehagelig behandlet innflyttere; hos deg har de undertrykt farløse og enker.
15 Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»