Jeremia 17:23
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre, men de gjorde nakken hard, så de ikke ville høre og ikke tok imot formaning.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Yet they did not listen or incline their ear. They stiffened their necks and would not listen or take correction.
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, men forhærdede deres Nakke, (at de vilde) ikke høre og ei annamme Tugt.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
But they hearkened{H8085} not, neither inclined{H5186} their ear,{H241} but made their neck{H6203} stiff,{H7185} that they might not hear,{H8085} and might not receive{H3947} instruction.{H4148}
But they obeyed{H8085}{(H8804)} not, neither inclined{H5186}{(H8689)} their ear{H241}, but made their neck{H6203} stiff{H7185}{(H8686)}, that they might not hear{H8085}{(H8800)}, nor receive{H3947}{(H8800)} instruction{H4148}.
How be it they obeyed me not, nether herkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, ad nether obeyed me, ner receaued my correccion.
But they obeied not, neither inclined their eares, but made their neckes stiffe and would not heare, nor receiue correction.
Howbeit they obeyed me not, neither hearkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, and neither obeyed me, nor receaued my correction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
And they have not hearkened nor inclined their ear, And they stiffen their neck not to hear, And not to receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they gave no attention and would not give ear, but they made their necks stiff so that they might not give ear and might not get teaching.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
Your ancestors, however, did not listen to me or pay any attention to me. They stubbornly refused to pay attention or to respond to any discipline.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15 De forsømte hans lover og den pakt han hadde inngått med deres fedre, samt hans advarsler. De fulgte tomme avguder og ble tomme selv, og de imiterte folkeslagene rundt dem, selv om Herren hadde pålagt dem ikke å adoptere deres skikk.
11 Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
12 De gjorde hjertene sine hardere, så de ikke ville høre loven og budskapet som Herren sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor oppsto det stor vrede fra Herren over hærskarene.
13 Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
26 Men de hørte ikke til meg eller vendte øret til meg; de ble tverre og gjorde mer ondt enn sine fedre.
27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
28 Si til dem: 'Dette er folket som ikke har hørt på Herren, sin Guds røst, eller tatt imot veiledning; sannheten har forsvunnet og er utryddet fra deres munn.'
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret sitt, men gikk hver sin vei, etter sitt onde hjerte. Derfor har jeg ført over dem alle punktene i denne pakten, som jeg ba dem om å holde, men de brøt dem.
16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.
5 Men dere hørte ikke på dem og vendte ikke øret til å omvende dere fra deres ondsinnede gjerninger; dere sluttet ikke å brenne røkelse til fremmede guder.
29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
40 Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg fordi de ikke vil lytte til meg. For hele Israels hus er stivnakket og har harde hjerter.
33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
24 Men det skal skje, hvis dere nøye hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den.
15 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og alle dens byer all den ondskapen jeg har talt om mot den, fordi de har været ukonforme og nektet å høre på mine ord.
13 og jeg har ikke lyttet til mine lærere, og ikke vendt øret mot dem som har lært meg!
12 Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.
10 De har ikke omvendt seg frem til denne dag. De har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter som jeg ga deres fedre og til dem selv.
17 Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke overholder alle disse budene,
22 Dere skal ikke bære noen byrde ut av husene deres på sabbatsdagen; dere skal ikke gjøre noe arbeid; men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte deres fedre.
26 De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som de ikke ville lytte til mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Både Israels hus og Judas hus har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.'
11 Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17 Men de hørte ikke på sine dommere, for de løp etter andre guder og tilbad dem. De forlot raskt veien som deres fedre hadde gått, ved å adlyde Herrens bud. De gjorde ikke slik.
13 I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
19 Selv om Gud sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, og profetene advarte dem, ville de ikke høre.
10 Til hvem skal jeg tale og formane, så de hører? Deres ører er harde; de kan ikke lytte. Herrens ord har blitt en hån for dem, og de gleder seg ikke over det.
19 Fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem igjen og igjen ved mine profeter; dere hørte ikke, sier Herren.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke bli belært og adlyde mine ord? sier Herren.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
4 Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke.
30 fordi de ikke ville ha mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
4 Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
2 Han, hans tjenere, og folket i landet, hørte ikke på Herrens ord som profeten Jeremia talte til dem.
9 For dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens undervisning.
23 Israel og Juda har alltid gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom. De har opprørt meg med sine hender, og de har ikke lyttet til meg.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
12 Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi hvile til de trette, og dette er forfriskningen.' Men de ville ikke høre.
27 For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.
21 Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.