Jeremia 2:25
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Så jeg ikke avkler henne naken og stiller henne fram som den dagen hun ble født, gjør henne lik en ørken, lar henne bli som et tørt land og lar henne dø av tørst.
6 Jeg vil ikke ha medynk med barna hennes, for de er utuktige barn.
7 For deres mor har drevet hor; hun som unnfikk dem har gjort seg skam. Hun sa: 'Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
10 På grunn av din lange ferd ble du trett, men du sa ikke: “Det er nytteløst.” Du fant nytt håp i håndens kraft; derfor ble du ikke syk.
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.
17 Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
18 Nå, hvorfor går du til Egyptens vei, for å drikke vann fra Nilens flom? Og hvorfor går du til Assyriernes vei, for å drikke vann fra elven?
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
33 Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært dine veier til å gjøre det onde.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tomme og tørre landet der jeg ledet deg.
2 Se opp mot høydene og merk deg stedene der du har vært utro, som en som ser på vakt i ørkenen. Du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
3 Derfor ble regnet holdt tilbake, og det var ingen vekst. Du skammer deg, men ditt stivnede og hardhjertede sinn ignorerer dette.
23 Hvordan kan du si: "Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke fulgt Baalene?" Se din vei i dalen, merk hva du har gjort. Som en vill kamel springer du omkring, drevet av dine lyster.
24 En vill esel, vant til ødemarken, snuser etter vinden; hvem kan stille hennes lyster? Alle som søker henne, blir ikke utslitte; i sin tid finner de henne.
3 Si til brødrene deres: 'Mitt folk,' og til søstrene deres: 'Min medynkede.'
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
22 Alle dine gjeterne skal bli feid bort av vinden, og dine elskerinner skal tas i fangenskap. Da skal du skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
20 Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
13 Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg skal skrives i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
2 De drar til Egypt uten å ha søkt min veiledning for å søke ly hos Farao og skyggen av Egypt.
13 For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.'
5 For hvis du har løpt mot fotgjengere og blitt sliten, hvordan kan du da konkurrere med hester? Og hvis du føler deg trygg i et fredelig land, hva gjør du når utfordringene kommer fra Jordan?
2 De bøyer sine tunger som buer for å lyve; de undertrykker folk i landet uten rettferdighet, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
26 Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.
2 Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
15 Hva gjør min kjære i mitt hus, etter alle de onde gjerningene hun har gjort? Kan dine hellige offringer oppveie for dine onde gjerninger? Gleder du deg over det onde du gjør?
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
14 Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.
36 Hvorfor tar du så lett på veien for å forandre din kurs? Du skal også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
37 Og derfra skal du dra ut med hendene på hodet, for Herren har forkastet det du stoler på, og du skal ikke finne styrke hos dem.
8 Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?
30 De skal handle i hat mot deg, ta dine rikdommer og la deg stå naken og blottet. De skal blottlegge din skammelige nakenhet, din skam og din utukt.
8 To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
17 Hun som har sviktet sin ungdommelige pakt, og glemmer sin Guds pakt.
7 Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet de sultne brød.
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
17 De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6 Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
6 Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
5 Så sier Herren: Hva fant deres fedre for urett hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble selv tomme?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du få ta straffen for din skam og din utukt.
28 Du drev også utukt med assyrerne, for du var ikke fornøyd. Du drev utukt med dem, men var fortsatt ikke tilfreds.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
14 Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
19 Jeg ropte til mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å livnære seg.