Jeremia 31:2
Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.
Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.
Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.
This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.
Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.
Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.
Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.
Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.
Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.
Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.
Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
7For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»
1Herren skal igjen vise barmhjertighet mot Jakob, og han skal på nytt velge Israel og bosette dem i sitt eget land. Innvandrere skal sluttet seg til dem, og de skal bli en del av Jakobs hus.
2Folkeslag skal ta dem med til sine steder, og Israels hus skal eie dem på Herrens jord som slaver og tjenestefolk. De skal overvinne dem som en gang beseiret dem, og dominere over sine undertrykkere.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
3Herren viste seg for meg fra langt borte: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg vist deg barmhjertighet.»
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal sette en ende på alle nasjonene som jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke fullstendig utradere deg.
16Der skal være en sti for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik det var for Israel da de dro opp fra Egypt.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjenopprette mitt folk Israel og Juda,
4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»
8Men jeg vil la en rest av dere overleve når dere blir spredt blant folkene.
14Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake fra fangenskap. Jeg vil samle dere fra alle nasjoner og steder dit jeg har drevet dere bort, sier Herren, og jeg vil bringe dere tilbake til det stedet jeg førte dere fra.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkeslagene blant hvilke de har blitt spredt, og jeg helliges i dem foran øynene på nasjonene, da skal de bo i sitt eget land, som jeg ga min tjener Jakob.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Enda en gang skal de si dette ordet i Juda land og i byene når jeg vender deres skjebne: ‘Må Herren velsigne deg, du rettferdighets bolig, hellige fjell.’»
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’
19Jeg vil føre Israel tilbake til deres hjemland, de skal spise i Karmel og Basan og bli mette på fjellene i Efraim og Gilead.
20I de dager og på den tiden, sier Herren, vil man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og man leter etter Judas synder, men de skal ikke være der. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, som er ditt skjold, din hjelp og ditt sverd, din stolthet. Dine fiender skal bli ydmyket for deg, og du skal trå på deres høyder.'
15Men etter at jeg har revet dem ut, vil jeg igjen ha medfølelse med dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og hver til sitt land.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, fant de ham.
11HERREN sa: 'Sannelig, jeg skal redde deg til ditt beste; jeg skal gi fienden din hjelp i nødens og angstens tid.'
8Så sier Herren: 'På den riktige tiden svarer jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt med folket, for å gjenreise landet og fordele de øde arv.'
8Etter mange dager skal du bli kalt til kamp. I de siste årene skal du komme til et land som er blitt gjenerobret fra sverdets makt, et folk som er samlet fra mange folkeslag på Israels fjell som lenge har vært øde; nå er det hentet ut fra folkene, og de bor trygt.
7Jakobs rest skal være blant nasjonene, midt blant mange folk, som en løve blant ville dyr, som en ung løve blant saueflokker. Når han drar frem, tramper og river han, og ingen kan redde.
20Den dagen skal Israels rest og Jakobs hus' overlevende ikke lenger stole på dem som har slått dem, men de skal sannferdig stole på Herren, Israels hellige.
21En rest skal vende tilbake, Jakobs rest, til den mektige Gud.
2Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå videre og samle inn restene av Israel, som en vinbonde plukker druene. Gjør innhøstingen fra greinene forsiktig.
17For jeg vil gi deg helbredelse og lindre dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Dette er Sion, ingen bryr seg om henne.
18Så sier Herren: Se, jeg skal føre Jakobs telt tilbake fra fangenskap og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå på sitt rette sted.
18Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger og på stille hvilesteder.
17Derfor sier Herren Gud: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og Jeg vil gi dere Israels land.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
31For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.
12Men jeg vil la de fattige bli igjen i din midte. De skal søke tilflukt i Herrens navn.
14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
35Slik skal det hvile, slik det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der.
36De som blir igjen av dere, vil jeg fylle med frykt i deres fienders land. Lyd av noe som flykter skal skremme dem, og de skal flykte som om de var forfulgt av sverd.
2På den dagen skal Herren blomstre med sin vekst til ære og herlighet, og jordens frukt skal bli til stolthet og skjønnhet for de overlevende i Israel.
26Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
31O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
7Det skal bli en tilflukt for Juda, hvor de finner fred. De skal hvile trygt i Askelon om kvelden, for Herren deres Gud vil besøke dem og gi dem nytt liv.
25Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne dem og si: "Velsignet er Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv."
2Ble Juda et hellig sted for sin Hellige, Israel, ditt utvalgte folk.
12Så sier Herren: Selv om de er mange, vil jeg hogge dem ned; de skal forsvinne. Dette vil ikke skje igjen.
3For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han forvandler hennes ørken til Eden, og hennes ødemark til Herrens hage. Glede og fryd skal finnes i henne, takksigelser og sang.
27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendenes land, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for mange folks øyne.