Jeremia 31:2

GT, oversatt fra Hebraisk

Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Så jeg sverget i min harme: De skal ikke komme inn i min hvile!
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så de dro fra Herrens fjell, en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å finne et sted for hvile.
  • 5 Mos 1:33 : 33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud. 3 Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ikke kommet til hvile og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses. 15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Men han befalte skyene der oppe; og himmelens dører åpnet han. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen. 25 Englebrød spiste mennesker; han sendte dem reisemat til det fulle. 26 Han lot østenvinden fare hen over himmelen og førte sørvinden an med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter.
  • Sal 78:52 : 52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
  • 2 Mos 1:22 : 22 Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
  • 2 Mos 2:23 : 23 Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
  • 2 Mos 5:21 : 21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
  • 2 Mos 12:37 : 37 Så brøt Israels barn opp fra Ramses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: 'Jeg skal forfølge, jeg skal innhente, jeg skal dele byttet. Min sjel skal mettes på dem. Jeg vil trekke sverdet; min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Da kom Amalek og angrep Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: 'Velg ut noen menn for oss og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.' 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Så lenge Moses hevet hånden, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket. 12 Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hender hans, en på hver side. Slik holdt de hans hender oppe til solen gikk ned. 13 Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdet.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
  • 4 Mos 14:20 : 20 Da sa Herren: «Jeg har tilgitt, som du ba om.
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne.
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen svake blant hans stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å lyse opp natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte, Abraham sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 136:16-24 : 16 Den som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans trofasthet varer evig. 17 Den som overvant store konger, for hans trofasthet varer evig. 18 Og drepte mektige konger, for hans trofasthet varer evig. 19 Den som nedla Sihon, amorittenes konge, for hans nåde varer evig. 20 Og til Og, kongen av Basan, for hans trofasthet varer evig. 21 Den som ga deres land som arv, for hans trofasthet varer evig. 22 Som arv til Israel, hans tjener, for hans trofasthet varer evig. 23 Den som husket oss i vår nedverdigelse, for hans trofasthet varer evig. 24 Og reddet oss fra våre fiender, for hans nåde varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes Herrens miskunnhet og prise Herren for alt det gode han har gjort for oss, for hans overveldende kjærlighet mot Israels hus, som han har vist i sin barmhjertighet og alle sine nådegaver. 8 Han sa: 'Uten tvil er dette mitt folk, barn som alltid vil være trofast mot meg.' Så ble han deres frelser. 9 I all deres nød var han i nød, og hans engel frelste dem. I sin kjærlighet og med sin medfølelse løste han dem, han bar dem opp og støttet dem gjennom alle tider. 10 Men de gjorde opprør og fornærmet hans Hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem og kjempet imot dem. 11 Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?' 12 Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne? 13 Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, og sørget for at de ikke falt. 14 Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
  • Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges blant folkene jeg hadde ført dem ut for. 15 Jeg hevet også min hånd til dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem til landet som jeg hadde lovet dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land. 16 For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter, og de vanhelliget mine sabbater, fordi deres hjerter fulgte etter avgudene. 17 Men jeg hadde medlidenhet med dem og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

  • 7For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»

  • 73%

    1Herren skal igjen vise barmhjertighet mot Jakob, og han skal på nytt velge Israel og bosette dem i sitt eget land. Innvandrere skal sluttet seg til dem, og de skal bli en del av Jakobs hus.

    2Folkeslag skal ta dem med til sine steder, og Israels hus skal eie dem på Herrens jord som slaver og tjenestefolk. De skal overvinne dem som en gang beseiret dem, og dominere over sine undertrykkere.

    3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,

  • 3Herren viste seg for meg fra langt borte: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg vist deg barmhjertighet.»

  • 11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal sette en ende på alle nasjonene som jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke fullstendig utradere deg.

  • 16Der skal være en sti for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik det var for Israel da de dro opp fra Egypt.

  • 72%

    3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjenopprette mitt folk Israel og Juda,

    4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»

  • 8Men jeg vil la en rest av dere overleve når dere blir spredt blant folkene.

  • 14Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake fra fangenskap. Jeg vil samle dere fra alle nasjoner og steder dit jeg har drevet dere bort, sier Herren, og jeg vil bringe dere tilbake til det stedet jeg førte dere fra.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkeslagene blant hvilke de har blitt spredt, og jeg helliges i dem foran øynene på nasjonene, da skal de bo i sitt eget land, som jeg ga min tjener Jakob.

  • 23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Enda en gang skal de si dette ordet i Juda land og i byene når jeg vender deres skjebne: ‘Må Herren velsigne deg, du rettferdighets bolig, hellige fjell.’»

  • 10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’

  • 71%

    19Jeg vil føre Israel tilbake til deres hjemland, de skal spise i Karmel og Basan og bli mette på fjellene i Efraim og Gilead.

    20I de dager og på den tiden, sier Herren, vil man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og man leter etter Judas synder, men de skal ikke være der. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

  • 29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, som er ditt skjold, din hjelp og ditt sverd, din stolthet. Dine fiender skal bli ydmyket for deg, og du skal trå på deres høyder.'

  • 15Men etter at jeg har revet dem ut, vil jeg igjen ha medfølelse med dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og hver til sitt land.

  • 4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, fant de ham.

  • 11HERREN sa: 'Sannelig, jeg skal redde deg til ditt beste; jeg skal gi fienden din hjelp i nødens og angstens tid.'

  • 8Så sier Herren: 'På den riktige tiden svarer jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt med folket, for å gjenreise landet og fordele de øde arv.'

  • 8Etter mange dager skal du bli kalt til kamp. I de siste årene skal du komme til et land som er blitt gjenerobret fra sverdets makt, et folk som er samlet fra mange folkeslag på Israels fjell som lenge har vært øde; nå er det hentet ut fra folkene, og de bor trygt.

  • 7Jakobs rest skal være blant nasjonene, midt blant mange folk, som en løve blant ville dyr, som en ung løve blant saueflokker. Når han drar frem, tramper og river han, og ingen kan redde.

  • 70%

    20Den dagen skal Israels rest og Jakobs hus' overlevende ikke lenger stole på dem som har slått dem, men de skal sannferdig stole på Herren, Israels hellige.

    21En rest skal vende tilbake, Jakobs rest, til den mektige Gud.

  • 2Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."

  • 9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå videre og samle inn restene av Israel, som en vinbonde plukker druene. Gjør innhøstingen fra greinene forsiktig.

  • 70%

    17For jeg vil gi deg helbredelse og lindre dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Dette er Sion, ingen bryr seg om henne.

    18Så sier Herren: Se, jeg skal føre Jakobs telt tilbake fra fangenskap og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå på sitt rette sted.

  • 18Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger og på stille hvilesteder.

  • 17Derfor sier Herren Gud: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og Jeg vil gi dere Israels land.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.

  • 31For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.

  • 12Men jeg vil la de fattige bli igjen i din midte. De skal søke tilflukt i Herrens navn.

  • 14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.

  • 70%

    35Slik skal det hvile, slik det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der.

    36De som blir igjen av dere, vil jeg fylle med frykt i deres fienders land. Lyd av noe som flykter skal skremme dem, og de skal flykte som om de var forfulgt av sverd.

  • 2På den dagen skal Herren blomstre med sin vekst til ære og herlighet, og jordens frukt skal bli til stolthet og skjønnhet for de overlevende i Israel.

  • 26Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.

  • 31O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?

  • 7Det skal bli en tilflukt for Juda, hvor de finner fred. De skal hvile trygt i Askelon om kvelden, for Herren deres Gud vil besøke dem og gi dem nytt liv.

  • 25Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne dem og si: "Velsignet er Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv."

  • 2Ble Juda et hellig sted for sin Hellige, Israel, ditt utvalgte folk.

  • 12Så sier Herren: Selv om de er mange, vil jeg hogge dem ned; de skal forsvinne. Dette vil ikke skje igjen.

  • 3For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han forvandler hennes ørken til Eden, og hennes ødemark til Herrens hage. Glede og fryd skal finnes i henne, takksigelser og sang.

  • 27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendenes land, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for mange folks øyne.