Jobs bok 32:3
Han var også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen svar å gi, men likevel erklærte Job som skyldig.
Han var også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen svar å gi, men likevel erklærte Job som skyldig.
Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job.
Han ble også harm på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.
Han ble også harm på de tre vennene hans, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.
Hans vrede ble også opptent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel dømte Job.
Hans sinne flammet også opp mot de tre vennene hans, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job som ugudelig.
Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar og dermed dømte Job.
Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Også mot hans tre venner vokste sin vrede, fordi de ikke fant noe svar, og likevel dømte Job.
Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.
Hans sinne flammende også mot de tre vennene, fordi de ikke fant noen svar og likevel dømte Job skyldig.
Elihu was also angry with Job's three friends because they had found no answer and yet they had condemned Job.
Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.
Hans Vrede optændtes og mod hans tre Venner, fordi de fandt intet Svar og dømte (dog) Job at være ugudelig.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned .
Også mot hans tre venner flammet vreden opp, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte .
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Han var også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel hadde fordømt Job.
Han var også sint på de tre vennene fordi de ikke fant en løsning og fordømte Job.
Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke hadde funnet noe svar, men likevel hadde fordømt Job.
Og han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde klart å svare ham, og ikke hadde gjort Jobs synd klar.
And with Iobs thre fredes he was angrie also, because they had founde no reasonable answere to ouercome him.
Also his anger was kindled against his three friends, because they could not finde an answere, and yet condemned Iob.
And with Iobs three friendes he was angry also, because they had founde no reasonable aunswere, and yet condempned Iob.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and [yet] had condemned Job.
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
and against his three friends hath his anger burned, because that they have not found an answer, and condemn Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
And he was angry with his three friends, because they had been unable to give him an answer, and had not made Job's sin clear.
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
With Job’s three friends he was also angry, because they could not find an answer, and so declared Job guilty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre enn ham og visdommen som følger med alder var tydelig.
5Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
6Elihu, sønn av Barakel fra Buz, begynte å tale og sa: "Jeg er ung, men dere er gamle. Derfor holdt jeg meg tilbake og turte ikke å dele mine tanker med dere."
1Disse tre menn sluttet å svare Job, fordi han anså seg selv som rettferdig.
2Da ble Elihu, sønn av Barakel fra Buz, av Ram-familien, svært sint. Han var sint på Job fordi han anså at Job prøvde å rettferdiggjøre seg selv fremfor Gud.
7Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
8Så ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere hans bønn, og ikke handle mot dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
9Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama hen og gjorde som Herren Gud hadde befalt dem. Og Herren aksepterte Jobs bønn.
1Herren svarte Job og sa til ham:
2Kan den som strides med Den Allmektige beskylde ham? Den som anklager Gud, bør svare.
3Job svarte Herren og sa til ham:
11Jeg har ventet på deres ord, og lyttet til deres argumenter mens dere søkte etter svar.
12Jeg har lyttet til dere, men ingen av dere har overbevist Job eller svart på hans ord.
13Vær forsiktige så dere ikke sier: 'Vi har funnet visdom; Gud må motbevise ham, ikke et menneske.'
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, så jeg vil ikke svare ham med det dere har sagt.
1Etter dette åpnet Job munnen sin og forbannet sin fødselsdag.
2Job svarte og sa:
1Job sa:
35Job taler uten innsikt, og hans ord mangler forståelse.
36Kanskje Job må prøves til det ytterste, fordi han svarer som en lovbryter.
37For han tillater opprør i sin synd; blant oss slår han hendene og bruker mange ord mot Gud.
1Elihu begynte å tale:
1Ijob svarte vennene sine med en klar stemme:
1Da svarte Job og begynte å svare:
1Job svarte dem og sa med en dyp følelse:
1Job svarte:
1Job svarte og sa:
15Nå, fordi han ikke straffer sin vrede og ofte overser det,
1Job svarte og sa:
11Hans vrede har blitt sterkere mot meg, og han betrakter meg som sin fiende.
1Elifas fra Teman svarte og sa til Job:
13Hvorfor fører du sak mot ham som ikke svarer på sine ord?
1Job fortsatte å tale i sin visdom og sa:
32Hvis du har noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å gi deg rett.
1Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
1Elifas, Temanitten, svarte med sine tanker.
11Da hørte Jobs tre venner om all den ulykke som hadde rammet ham, og de kom fra hver sin kant: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah, og Sofar fra Na’ama. De ble enige om å komme for å trøste ham.
1Elihu svarte og sa til Job, "Hør på meg!"
1Deretter svarte Job Herren Gud og sa:
1Elifas fra Teman begynte å svare:
1Da svarte Job og sa høyt:
22Ved alt dette syndet ikke Job, og han lastet ikke Gud.
1Elihu begynte å tale:
21Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
1"Kan så mange ord virkelig besvares? Kan noen som taler så mye, virkelig stå til rette for Gud?"
3Hvis noen skulle gå til rette med ham, kunne han ikke svare en gang av tusen.
32For han er ikke et menneske som jeg kan svare; vi kan ikke gå sammen til doms.
1Og Job fortsatte å tale og sa:
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare min sak for Gud.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; med min brennende harme har jeg fortært dem. Jeg har lagt deres gjerninger på deres egne hoder, sier Herren Gud.