Dommernes bok 9:8
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge.'
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge.'
En gang gikk trærne ut for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: Hersk du over oss.
Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!»
En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: 'Hersk over oss.'
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: Regjer over oss.
En gang ville trærne salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Vær vår konge.»
Trærne dro ut for å salve seg en konge. De sa til oliventreet: 'Vær du konge over oss.'
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
På et vis sendte trærne ut bud for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: «Hersk over oss!»
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
En gang gikk trærne ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge!'
The trees once went out to anoint a king over themselves. They said to the olive tree, 'Reign over us.'
En gang gikk trærne for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli konge over oss!'
Træerne gik engang hen for at salve en Konge over sig, og de sagde til Olietræet: Regjer over os.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: Bli konge over oss.
The trees once went forth to anoint a king over them; and they said to the olive tree, Reign over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Rik over oss.'
Trærne gikk engang ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Regjer over oss.'
En dag gikk trærne ut for å salve en konge over seg; de sa til oliventreet: Være konge over oss.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
The trees wente to anointe a kinde ouer them, and sayde vnto the Olyue tre: Be thou oure kynge.
The trees went foorth to anoynt a King ouer them, and sayde vnto the oliue tree, Reigne thou ouer vs.
The trees went foorth to annoynt a kyng ouer them, and sayde vnto the Olyue tree: Raigne thou ouer vs.
The trees went forth [on a time] to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said to the olive tree, Reign you over us.
`The trees have diligently gone to anoint over them a king, and they say to the olive, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
One day the trees went out to make a king for themselves; and they said to the olive-tree, Be king over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said to the olive tree, 'Reign over us.'
“The trees were determined to go out and choose a king for themselves. They said to the olive tree,‘Be our king!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men oliventreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min fettholdige olje, som både Gud og mennesker ærer meg for, for å herske over trærne?'
10Så sa trærne til fikentreet: 'Kom du og vær konge over oss!'
11Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?'
12Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og vær konge over oss.'
13Men vintreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min nye vin, som gjør både Gud og mennesker glade, for å sveve over trærne?'
14Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og vær konge over oss!'
15Tornebusken sa til trærne: 'Dersom dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, skal det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
16Vel, dersom dere har handlet ærlig og redelig og gjort Abimelek til konge, dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og behandlet ham slik han fortjener –
6Alle Sikems borgere og hele Bet-Millo kom sammen og gjorde Abimelek til konge ved eiken som står i Sikem.
7Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
16Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
40Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke få nyte oljen, fordi dine oliven skal falle av.
5Derfor ble dens høyde større enn alle trærne i marka; dens greiner ble mange og strakte seg vidt, takket være de rikelige vannmengdene.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler rede, og under dens skygge fødte markens dyr sine unger. Alle store nasjoner søkte ly i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.
8Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen og få dype røtter som Libanon.
10Du gjorde plass for den, den slo rot og fylte hele landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
9Så nå, lytt til dem. Men advar dem alvorlig og fortell dem hva slags rett en konge som skal regjere over dem vil ha.
8Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
28Over vinmarkene var Sjimi, Ramatiten; over lagrene for vin lagret i vinmarkene, var Sabdi, Sjifmiten, som hadde ansvar for å overse dem.
11Den ble høy blant de tykke grenene, og dens høyde ble kjent for sin storhet.
11Han ropte høyt og sa: 'Hogg ned treet, og kutt av dets grener. Riv av løvet og spre frukten. La dyrene flykte fra skyggen, og fuglene fra grenene.'
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress.'
16Herrens trær blomstrer av næring, sedertreene i Libanon som du har plantet.
5De sa til ham: 'Du er gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Gi oss en konge som kan dømme oss, slik som de andre folkene.'
6Samuel syntes det var tungt da de sa: 'Gi oss en konge som kan dømme oss.' Derfor ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
24Da skal alle trærne på marken vite at jeg, Herren, lar høye trær bli lave og lave trær bli høye; at jeg lar grønne trær visne og visne trær blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
14Dette for å hindre at noen av markens trær vokser til så høyde eller hever sine topper blant skyene; ingen som drikker av vannet, skal reise seg så høyt. For alle vil bli dømt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, til de som går ned i graven.
14Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
33Da skal trærne i skogen synge av glede for Herrens nærvær, for han kommer for å dømme jorden.
21er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
5Han tok en del av frøene fra jorden og sådde dem i en fruktbar mark; han plantet det ved mange vann som et rikelig tre.
6Og det vokste og ble en frodig vinranke, lav, men med grener som strakte seg mot ørnen; det hadde røttene sine dypt nede og ble et vintre som skjøt skudd og bar frukter.
8Selv om røttene hans eldes i jorden, og stammen brytes ned i støvet,
48Abimelek gikk opp på fjellet Salmon med alle sine menn. Han tok en øks, og hugget en gren fra trærne. Han løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til mennene som var med ham: 'Hva dere ser meg gjøre, skynd dere og gjør det samme.'
19Jeg vil plante sedertre, akasietre, myrt og oliventre i ørkenen. Jeg vil sette einer i ødemarken, sammen med furu og sypress.
22Og Herren sa til Samuel: 'Hør på deres røst og sett en konge over dem.' Samuel sa til Israels menn: 'Gå hver til sin by.'
15De skulle kunngjøre dette og la det be kjent i alle byene sine og i Jerusalem: 'Gå ut til fjellene og hent greiner av oliventrær, ville oliventrær, myrtetrær, palmetrær og andre løvtrær til bygging av løvhytter, i samsvar med det som er foreskrevet i loven.'
14Han hugger ned sedertrærne og tar einer eller eik. Han plukker et sterkt tre fra skogen og planter en furu; regnet gir den vekst.
2Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
19Men folket nektet å lytte til Samuels ord. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
3Og det er to oliventrær ved den, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.
2Menneskesønn, hva gjør vintreet så spesielt sammenlignet med andre trær?
10Hvor er kongen din nå, som kan redde deg fra din nød i alle byene dine? Og hvor er dommerne dine, som du ropte på og sa: 'Gi meg en konge og hoffmenn'?
29For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.