Klagesangene 4:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Øynene våre ble trette av å vente forgjeves på hjelp; vi speidet etter en redning som ikke kom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 29:16 : 16 Det skal ikke lenger være en trygg havn for Israels hus, og de vil minnes sine synder ved å vende seg mot dem. Så skal de vite at jeg er Herren Gud.
  • Esek 29:6-7 : 6 Da skal alle som bor i Egypt vite at jeg er Herren. For du har vært en svak støtte, som en kanne, for Israels hus. 7 Når de grep deg i hånden, brakk du, og rev av skuldrene deres. Når de støttet seg på deg, brakk du, og fikk hoftene deres til å vingle.
  • 2 Kong 24:7 : 7 Kongen av Egypt kom aldri mer tilbake til sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Nilen til elven Eufrat.
  • Jes 20:5 : 5 Da vil de bli redde og fylt av skam over Nubia, som hadde vært deres håp, og over Egypt, som hadde vært deres stolthet.
  • Jes 30:1-7 : 1 Ve over de opprørske barna, sier Herren, som tar råd, men ikke fra meg, og som danner forbindelser, men ikke av min Ånd, for å stadig legge til synder på synder. 2 De drar til Egypt uten å ha søkt min veiledning for å søke ly hos Farao og skyggen av Egypt. 3 Derfor skal Faraos beskyttelse bli som skam for dere, og tilflukten i Egypts skygge skal føre til vanære. 4 For Faraos fyrster er samlet i Soan, og hans budbringere har nådd inn til Hanes. 5 Alle skal bli til skamme på grunn av et folk som ikke kan hjelpe, som verken gir styrke eller nytte, men bare fører til skam og vanære. 6 Et budskap om dyrene i Negev: Gjennom et land preget av trengsel, hvor det finnes løver, slanger og ildslanger; de bærer sin rikdom på esler og sine skatter på kameler, til et folkeslag som ikke kan hjelpe. 7 Hjelpen fra Egypt er forgjeves og til ingen nytte; derfor kaller jeg dette landet: "Rahab, den maktesløse."
  • Jes 31:1-3 : 1 Ve dere som reiser ned til Egypt for hjelp, som setter sin lit til hester og stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men som ikke søker den Hellige i Israel eller spør etter Herren. 2 Men også Han er vis; Han bringer rett og holder ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de onde og mot dem som begår urett. 3 For egypterne er mennesker, ikke Gud; deres hester er kjøtt, ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, vil både hjelperen snuble og den som får hjelp, falle. De skal alle sammen gå til grunne.
  • Jer 2:18 : 18 Nå, hvorfor går du til Egyptens vei, for å drikke vann fra Nilens flom? Og hvorfor går du til Assyriernes vei, for å drikke vann fra elven?
  • Jer 2:36 : 36 Hvorfor tar du så lett på veien for å forandre din kurs? Du skal også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
  • Jer 8:20 : 20 Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
  • Jer 37:7-9 : 7 «Slik sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre: 'Se, faraos hær har dratt ut for å hjelpe dere, men de vil snart vende tilbake til Egypt.' 8 Og kaldeerne vil komme tilbake og kjempe mot denne byen; de vil ta den og brenne den ned med ild. 9 Så sier Herren: 'Ikke la dere lure ved å tro at kaldeerne vil dra bort fra oss; de vil ikke dra.' 10 For selv om dere slår hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare noen få sårede menn blir igjen blant dem, vil de reise seg og brenne ned denne byen.
  • Klag 1:7 : 7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
  • Klag 1:19 : 19 Jeg ropte til mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å livnære seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18De jaget våre skritt slik at vi ikke kunne gå på gate; vår endelige dom nærmet seg, våre dager var fylt.

    19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene og lå i bakhold for oss i ørkenen.

  • 77%

    16Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.

    17På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.

  • 75%

    1En sang om stigningene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som er i himmelen.

    2Som tjeneres øyne ser mot sin herres hender, og som en tjenestekvinnes øyne ser mot sin herskers hender, slik ser vi ydmykt til Herren vår Gud, inntil Han har vist oss sin barmhjertighet.

    3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi har fått nok av hån og forakt.

  • 75%

    23Sannelig, forgjeves høres klagene fra høydene og fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.

    24For skammen har fortært vår innsats fra vår ungdom, vår fedres buskap og storfe, deres sønner og døtre.

  • 12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke lede ditt folk lenger, Gud?

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

  • 11Hvem vil lede meg til den sikrede byen? Hvem skal vise meg veien til Edom?

  • 74%

    9Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.

    10Vi famler som blinde langs veggen; uten syn famler vi; vi snubler midt på lyse dagen som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde.

    11Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.

  • 15Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.

  • 2Herre, vær nådig mot oss! Vi stole på deg. Vær vår styrke hver morgen, vår redning i nødens tid.

  • 73%

    17På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.

    18Alt dette har skjedd med oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært illojale mot din pakt.

  • 8Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.

  • 123Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.

  • 73%

    19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.

    20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.

  • 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

  • 9Vi ser ikke våre tegn; det finnes ingen profet lenger, og ingen blant oss som kan fortelle hva som vil skje.

  • 42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 72%

    4Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi skaffe.

    5Vi blir forfulgt med lenker; vi er utmattet og finner ikke hvile.

  • 82Mine øyne tørster etter ditt løfte, og sier: Når vil du trøste meg?

  • 20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.

  • 14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.

  • 71%

    18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.

  • 9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.

  • 4Vi har blitt en hån for våre naboer, til spott og spe for dem rundt oss.

  • 11De følger etter meg, nå omringer de meg; deres blikk er rettet mot å kaste meg til bakken.

  • 8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg søker jeg tilflukt, riv ikke min sjel bort.

  • 15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.

  • 16Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.

  • 8Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?

  • 1Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.

  • 7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld fram til i dag. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i de omkringliggende landene, til sverd, fangenskap, plyndring og ydmykelse, som vi ser nå.

  • 4Når min ånd blir svak, ser du min vei; de har lagt en snare på stien min.

  • 6På den dagen skal innbyggerne på denne øya si: 'Se, slik gikk det med dem vi stolte på og søkte hjelp fra for å bli reddet fra kongen av Assyria. Hvordan skal vi unnslippe dette?'

  • 24Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.

  • 70%

    23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som slaktesauer.

    24Våkne opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg og avvis oss ikke for alltid.

  • 9Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 20Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss i så lang tid?

  • 50til Herren ser ned og ser fra himmelen.