4 Mosebok 11:12
Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres?
Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre?
Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
Did I conceive all these people? Did I give birth to them? Why do You tell me to carry them in my arms, like a nurse carries an infant, to the land You promised their ancestors?
Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
Mon jeg, jeg haver undfanget alt dette Folk? mon jeg haver født det? at du skulde sige til mig: Bær det i din Favn, ligesom en Fosterfader bærer et diende Barn, ind i det Land, som du haver svoret dets Fædre.
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a rsing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg født hele dette folket? Har jeg skapt dem, så du skulle si til meg, Bær dem i ditt fang, som en fostermor bærer et lite barn, til landet du sverget til deres fedre?
Have I conceived all this people? Have I begotten them, that You should say to me, Carry them in your bosom, as a nursing father bears the nursing child, to the land which You swore to their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Er jeg far til hele dette folket? Har jeg født dem, at du sier til meg, Bær dem i armene dine, som en ammende kvinne bærer et spedbarn, til landet du i ed lovet deres fedre?
Have I conceived{H2029} all this people?{H5971} have I brought them forth,{H3205} that thou shouldest say{H559} unto me, Carry{H5375} them in thy bosom,{H2436} as a nursing-father{H539} carrieth{H5375} the sucking child,{H3243} unto the land{H127} which thou swarest{H7650} unto their fathers?{H1}
Have I conceived{H2029}{(H8804)} all this people{H5971}? have I begotten{H3205}{(H8804)} them, that thou shouldest say{H559}{(H8799)} unto me, Carry{H5375}{(H8798)} them in thy bosom{H2436}, as a nursing father{H539}{(H8802)} beareth{H5375}{(H8799)} the sucking child{H3243}{(H8802)}, unto the land{H127} which thou swarest{H7650}{(H8738)} unto their fathers{H1}?
haue I conceyued all this people or haue I begote them that thou shuldest saye vnto me carye them in thi bosome (as a nurse beareth the suckynge childe) vnto the londe which thou swarest vnto their fathers?
Haue I the coceaued all this people, or begotten them, that thou shuldest saye vnto me: Cary them in thine armes (as a nurse beareth a childe) vnto the londe, that thou hast sworne vnto their fathers?
Haue I conceiued al this people? Or haue I begotte them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome (as a nurse beareth the sucking childe) vnto the lande, for the which thou swarest vnto their fathers?
Haue I conceaued all this people? Or haue I begotten them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome as a nurse beareth the suckyng chylde, vnto the lande which thou swarest vnto their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that you should tell me, Carry them in your bosom, as a nursing-father carries the sucking child, to the land which you swore to their fathers?
I -- have I conceived all this people? I -- have I begotten it, that Thou sayest unto me, Carry it in thy bosom as the nursing father beareth the suckling, unto the ground which Thou hast sworn to its fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Am I the father of all this people? have I given them birth, that you say to me, Take them in your arms, like a child at the breast, to the land which you gave by an oath to their fathers?
Have I conceived all this people? Have I brought them forth, that you should tell me, 'Carry them in your bosom, as a nurse carries a nursing infant, to the land which you swore to their fathers?'
Did I conceive this entire people? Did I give birth to them, that you should say to me,‘Carry them in your arms, as a foster father bears a nursing child,’ to the land which you swore to their fathers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?»
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg.
15 Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
31 I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, løftet fra svangerskapet.
4 Og til deres alderdom vil jeg være den samme; til deres grå hår vil jeg passe på dere. Jeg har gjort det, jeg vil bære dere; jeg vil ta vare på dere og redde dere.
12 Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.'
22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?
12 Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?
10 Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11 Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12 Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
21 Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?»
22 Skal sauer og okser slaktes for dem for å dekke dette behovet? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem for å mette dem?
23 Men Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg.
2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
4 'Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger for å bringe dere til meg.'
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg skadet deg? Svar meg, vær så snill!
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene.
11 Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
18 Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
11 Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
6 Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
21 Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn hjem.
13 Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling om Israels barn og om farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.
10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere førti år i ørkenen, for at dere skulle ta landet til amorittene som deres eget.
21 Så sa Moses til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har latt dem begå en så stor synd?'
9 Skal jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skal jeg som lar barnet bli født, stenge morslivet? spør din Gud.