Salmenes bok 106:14

GT, oversatt fra Hebraisk

De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 17:2 : 2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
  • 4 Mos 11:4 : 4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
  • 4 Mos 11:33-34 : 33 Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde begjært mat.
  • 4 Mos 14:22 : 22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
  • 5 Mos 9:22 : 22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
  • Sal 78:18-20 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult. 19 De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, så vannet strømmet ut og bekker flommet over. Kan han også gi oss brød, eller skaffe kjøtt til folket sitt?
  • Sal 78:30 : 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,
  • Sal 78:40-41 : 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De fristet Gud igjen og igjen og forbitret Israels Hellige.
  • Sal 95:8-9 : 8 Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve. 9 hvor fedrene deres fristet meg og satte meg på prøve, selv om de så hva jeg gjorde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.

    18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult.

    19 De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?

  • 80%

    40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41 De fristet Gud igjen og igjen og forbitret Israels Hellige.

  • 78%

    15 Han ga dem det de bad om, men sendte sykdom over dem.

    16 De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.

  • 56 Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 77%

    29 De åt og ble rikelig forsynt; han skaffet dem det de lengtet etter.

    30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

    31 ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom.

    32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under.

  • 76%

    24 De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.

    25 De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.

    26 Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,

  • 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de stanset ikke opp for å lytte til hans råd.

  • 22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 16 Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massa.

  • 29 De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 5 De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.

  • 73%

    32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

    33 for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.

  • 22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

  • 9 hvor fedrene deres fristet meg og satte meg på prøve, selv om de så hva jeg gjorde.

  • 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde begjært mat.

  • 71%

    2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.

    3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»

  • 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.

  • 14 fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.

  • 5 De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»

  • 16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; med vederstyggelige ting provoserte de ham.

  • 71%

    7 Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

    8 Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.

  • 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba en støttestatue.

  • 4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»

  • 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.

  • 16 ‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’

  • 16 Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.

  • 7 Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.

  • 39 De ble urene gjennom sine gjerninger, ved sine handlinger drev de hor.

  • 26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.

  • 6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"

  • 15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.