Salmenes bok 106:13

GT, oversatt fra Hebraisk

Men snart glemte de hans gjerninger; de stanset ikke opp for å lytte til hans råd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:24 : 24 Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
  • 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem.
  • Sal 107:11 : 11 For de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
  • Ordsp 1:25 : 25 fordi dere foraktet mitt råd og avviste all min tilrettevisning,
  • Ordsp 1:30 : 30 fordi de ikke ville ha mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
  • Jes 48:17-18 : 17 Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er til nytte for deg, og som leder deg på veien du skal gå. 18 Å, om du bare ville lytte til mine bud! Da skulle din fred være som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • 2 Mos 17:2 : 2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
  • 2 Mos 17:7 : 7 Stedet ble kalt Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og fordi de satte Herren på prøve ved å si: 'Er Herren blant oss eller ikke?'
  • 2 Mos 15:17 : 17 Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det stedet hvor du har gjort deg rede for å bo, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har fastlagt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10De holdt ikke på Guds pakt og nektet å følge hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de under som han hadde vist dem.

  • 42De husket ikke hans hånd og den dag da han forløste dem fra fienden.

  • 75%

    20De byttet sin ære mot en avbildning av en okse som spiser gress.

    21De glemte Gud, som reddet dem, han som gjorde store ting i Egypten,

  • 14De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.

  • 12De trodde på hans ord og sang hans pris.

  • 75%

    24De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.

    25De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.

    26Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,

  • 73%

    32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under.

    33Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i plutselig skrekk.

  • 6Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.

  • 72%

    7Slik kunne de sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud.

    8De burde ikke være som sine fedre, en trassig og opprørsk slekt, en slekt som ikke hadde gjort hjertet stødig og ikke var trofast mot Gud med sin ånd.

  • 7Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.

  • 56Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 71%

    43Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.

    44Men han så deres nød da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.

  • 71%

    16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

    17De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.

  • 27For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.

  • 30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

  • 71%

    39Han husket at de var kjøtt, en ånd som går bort og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 37Deres hjerter var ikke rette mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.

  • 11For de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.

  • 23Men munnskjenken glemte Josef; han husket ham ikke.

  • 28For de er et folk som mangler råd, og blant dem finnes det ingen forstand.

  • 69%

    33for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.

    34De tilintetgjorde ikke folkene, som Herren hadde bedt dem,

    35men de blandet seg med hedningene og lærte å gjøre som de gjorde.

  • 34Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg bort og begynte å dyrke Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin Gud.

  • 30fordi de ikke ville ha mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,

  • 12Men mitt folk hørte ikke på min røst; Israel ville ikke lytte til meg.

  • 22fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

  • 40Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.

  • 17Men de hørte ikke på sine dommere, for de løp etter andre guder og tilbad dem. De forlot raskt veien som deres fedre hadde gått, ved å adlyde Herrens bud. De gjorde ikke slik.

  • 39De ble urene gjennom sine gjerninger, ved sine handlinger drev de hor.

  • 24Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.

  • 13I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.

  • 67%

    17Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult.

  • 15De forsømte hans lover og den pakt han hadde inngått med deres fedre, samt hans advarsler. De fulgte tomme avguder og ble tomme selv, og de imiterte folkeslagene rundt dem, selv om Herren hadde pålagt dem ikke å adoptere deres skikk.

  • 29De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 67%

    4De flakket omkring i ørkenen, i ødslige ødemarker, de fant ingen vei til en by der de kunne bo.

    5De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.