Salmenes bok 106:25

GT, oversatt fra Hebraisk

De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
  • 4 Mos 14:22 : 22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
  • 4 Mos 14:27-29 : 27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg. 28 Si til dem: ‘Så sant jeg lever, sier Herren, skal jeg gjøre med dere slik som dere har sagt i mine ører. 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
  • 5 Mos 1:26-27 : 26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling. 27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
  • Sal 95:7-9 : 7 For han er vår Gud, og vi er folket han fører, hans sauer som han leder. Å, om bare dere ville lytte til hans røst i dag! 8 Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve. 9 hvor fedrene deres fristet meg og satte meg på prøve, selv om de så hva jeg gjorde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.

  • 78%

    26Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.

    27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 2Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.

  • 26Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,

  • 1Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • 76%

    26Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg.

  • 75%

    13Men snart glemte de hans gjerninger; de stanset ikke opp for å lytte til hans råd.

    14De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.

  • 74%

    22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

  • 56Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.

  • 73%

    32De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

    33for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.

  • 34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 24Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'

  • 16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

  • 40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 2Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen!

  • 43Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.

  • 16De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.

  • 29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.

  • 10Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.

  • 32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under.

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.

  • 45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.

  • 12Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.

  • 11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?

  • 3Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'

  • 71%

    7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. For hvem er vi, at dere klager til oss?»

    8Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»

    9Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fremfor Herren, for han har hørt deres klager.»

  • 22skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 14Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 71%

    17Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin sult.

    19De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?

  • 29De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 10De holdt ikke på Guds pakt og nektet å følge hans lov.

  • 40Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.

  • 32Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.

  • 30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

  • 36De mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, og som nå vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et dårlig rykte om landet,

  • 13'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'